TVILER

 

HENTET fra NRK:

https://www.nrk.no/artikkel/har-laget-levende-celler-et-stort-gjennombrudd-1431497

Grafikk over hvordan cellen formerer seg. Det er seks vinduer som viser hvordan en grønn flekk gradvis splittes til to ulike deler.

Foto: Kate Adamala / Adamala Lab

Det kommer frem i en ny rapport fra forskere ved Universitetet i Minnesota i USA, først omtalt av New York Times.

Ved å blande «flere dusin» ingredienser, har forskerne laget celler som spiser, vokser, reproduserer og krangler om næring, skriver avisa.

Cellene har altså flere kjennetegn på liv, selv om sjefforskeren nøler med å kalle dem levende.

– Liv er ikke binært. Det er derfor jeg nøler med å kalle dem «levende». Det er ingen klar linje, hvor mye vi enn skulle likt at det var det, sier Kate Adamala til avisa.

Er evig liv innen rekkevidde?

Oppkalt etter potet

Adamala har gitt cellene navnet «SpudCell», fordi hun synes de ligner på poteter. «Spud» brukes ofte for potet på engelsk.

Ifølge forskerne kan de nye cellene gjennomgå en full syklus. De er bygget fra bunnen av med «ikke-levende komponenter», skriver de.

Cellene inneholder også en svært liten mengde med arvemateriale, DNA, som betyr at de er veldig primitive.

Tror de kan gjen­opplive mammuten i 2028: – Nesten motsatt av «Jurassic Park»

– Stort gjennombrudd

Trygve Brautaset er professor i syntetisk biologi ved NTNU, og følger fagfeltet tett.

– Å lage syntetisk liv fra bunnen av har vært en slags våt drøm innen syntetisk biologi lenge, sier Brautaset til NRK.

Portrettfoto av en mann i sort dressjakke og hvit skjorte mot en grålig bakgrunn. Han smiler lett og har kort, mørkt hår.

Trygve Brautaset

Professor i syntetisk biologi, NTNU

Foto: NTNU

Derfor er han ikke sparsom med lovordene om den nye forskningen.

– Det er ganske fantastisk at de har fått det til å fungere. Det her vil jeg si er et stort gjennombrudd.

Første gang

Brautaset forklarer at dette er første gang man bygger en slik celle fra bunnen av, uten å starte med noe levende.

– Det de viser her er et fundamentalt, langt nytt skritt. Det er satt sammen på en helt ny måte. De har klart å lage en celle som har et usedvanlig lite arvemateriale, men den kan utføre fundamentale livsfunksjoner, sier Brautaset.

Medisinsk gjennombrot: Mann fekk genredigert nyre fra ein gris

Han synes det er interessant at sjefforskeren er forsiktig med å kalle cellene levende, og sier det er vanskelig å trekke noen klar grense.

– De må kunne dele og formere seg og kopiere arvematerialet sitt. Etter en celledeling må begge de to nye cellene ha alt den første hadde for å kunne leve og dele seg videre. De må kunne ta opp energi via omgivelsene.

Også John Glass, forsker på syntetisk biologi, er imponert.

– Det er beundringsverdig at hun har satt sammen alle disse tingene, sier Glass, som ikke har deltatt i forskningen, til New York Times.

 

Hentet fra Dagens Medisin:

https://www.dagensmedisin.no/jan-christian-vestre-kreft-laboratorieanalyser/advarer-mot-kutt-i-laboratorietakster-frykter-konsekvensene-for-kreftpasienter/753525?utm_campaign=2026-06-18%3A+Advarer+mot+kutt+i+laboratorietakster+%E2%80%93+frykter+konsekvensene+for+kreftpasienter&utm_source=newsletter&utm_medium=email&utm_content=header

 

 

HENTET fra MINERVA: https://www.minerva.no/google-jeffrey-epstein-kronprinsesse-mette-marit/kronprinsessen-forteller-trolig-sannheten/500742

KOMMENTAR

Derfor er det ingen grunn til å tro at kronprinsessen fant noe mistenkelig når hun googlet Epstein. Foto: Dusan Reljin / Det kongelige hoff

Kronprinsessen forteller trolig sannheten

En nær samlet presse har gått løs på intervjuet. De burde heller undersøke hva Epstein gjorde for å påvirke google-søk om ham selv.

Publisert 

Dette er en kommentar fra et av Minervas redaksjonsmedlemmer. Meningene som fremkommer, er skribentens.

Dette er en kommentar fra et av Minervas redaksjonsmedlemmer. Meningene som fremkommer, er skribentens.

Kronprinsesse Mette-Marit har endelig snakket om Epstein-saken. I et intervju med NRK forteller hun om kontakten med den overgrepsdømte milliardæren.

Det er begrenset hvor mye nytt som fremkommer, og det er kanskje ikke så rart, for kronprinsessen har forklart seg før, og svært mye er omtalt i pressen i gjennomgangen av epostene.

Særlig spenning var knyttet til om hun hadde noe nytt å si om hva hun den gang visste om Jeffrey Epsteins overgrep og dom, og hva hun mente med at hun hadde googlet ham og at det ikke «så bra ut».

LES OGSÅ:
 Pluss

Hvorfor er det så mange nordmenn?

Epstein-skandalene ryster verden, men utenfor New York selv synes episenteret å ligge et sted i Norskehavet.

 

Og det svarer hun på. Svaret er at hun ikke visste «at han var en seksualforbryter eller en overgriper», og at hun ikke husker hva hun fant da googlet: «Det har jeg brukt mye tid på å prøve å finne ut av selv. (…) Men jeg håper og tror at hvis jeg hadde funnet informasjon som gjorde at jeg skjønte at han var en overgriper, så hadde jeg ikke skrevet smilefjes bak. Det er såpass godt kjenner jeg meg selv.»

Svaret er troverdig og plausibelt, og jeg kommer tilbake til hvorfor nedenfor. Men først litt om reaksjonene på intervjuet hos en nærmest samlet presse.

Premisset: Hun må da huske!

De har nemlig vært entydig negative.

DN skriver på lederplass at vi har ventet forgjeves på dette intervjuet. Det første punktet er at hun ikke husker hva hun googlet. Astrid Meland i VG hevder dette punktet er et av svakhetene i intervjuet, og at mange vil «stille seg kritisk til kronprinsessens påstand og mene at hun må ha visst eller i alle fall burde ha visst». Elise Kruse i Vårt Land mener intervjuet ikke er troverdig: selv om vi er mange som kan ha glemt hva vi googlet i 2011, er hun opptatt av at overgrepene var omtalt på Epsteins Wikipedia-artikkel og at sakene om den daværende prins Andrew var omtalt i norske medier.

Det er ikke noe bedre utenfor Oslo-gryta: Skjalg Fjellheim skriver hos Finnmarksdebatten at kronprinsessen har et påfallende «hukommelsestap». Eirin Eikefjord i Bergens Tidende sier intervjuet «ikke så bra ut», og er kritisk til at hun ikke kastet nytt lys «hva hun visste om ham». Jeg kunne fortsatt.

Enkelte unntak finnes, selvsagt. Inger Merete Hobbelstad i NRK er mer balansert: Vil hun bli trodd, spør hun, og svarer: «Det kan hende.» Vebjørn Selbekk i Dagen har skrevet en kommentar som i større grad fokuserer på kronprins Haakons styrke i situasjonen.

Samlet avslører likevel kommentarene hva som har vært det underliggende premisset for svært mye av dekningen av kronprinsessens kontakt med Epstein etter at epostene ble sluppet tidligere i år: en antagelse om at hun lyver. Det kan da ikke være mulig, er tanken, at hun ikke visste det som mange visste, nemlig at Epstein var overgrepsdømt og at det dertil var god grunn til å tro at det var mer å finne. Hun må da huske? Og når hun ikke svarer, er ikke det da løgn?

Epsteins google-operasjon

Men det er faktisk mulig at hun ikke visste og at hun ikke husker. Ikke bare det: Det er ganske sannsynlig.

Saken er nemlig ikke bare den at det er vanskelig å huske hva man googlet for 15 år siden. Det er også slik at noen påvirket hva man så når man googlet Epstein den gangen. I årene etter at han ble dømt i 2008, organiserte Epstein nemlig en stor operasjon for å fjerne overgrepsinformasjonen fra internett. Høsten 2010 ble det lagt en sofistikert mediestrategi med mål om at negativ informasjon om Epstein skulle nedprioriteres i google-søk. Han hyret inn søkemotoroptimaliserings-eksperter til formålet. Operasjonene pågikk over mange år.

Epstein prøvde blant annet å påvirke Wikipedia-siden om seg selv, men det viste seg vanskelig. Dermed ble en viktigere strategi å få andre saker – enten positive eller nøytrale – høyere opp for å konkurrere i synlighet. Blant annet ble det opprettet nettsteder av typen jeffreyepsteinsports.com i sakens anledning.

Epstein googlet seg selv jevnlig for å monitorere situasjonen. Hvis han for eksempel skulle ha bedt kronprinsessen om å google ham, er det plausibelt at han visste nøyaktig hva hun ville se: For eksempel et eller annet som passet til beskrivelsen «agree didn’t look too good» etterfulgt av et smilefjes.

Amerikanske medier har omtalt google-manipulasjonen i flere omganger de siste månedene – og senest for et par dager siden i New York Times. Men med minimale unntak har norske medier, så langt jeg har sett, ikke omtalt dette.

Den mest sannsynlige forklaringen

Dermed – til tross for at det er kontraintuitivt for oss når vi i dag vet alt Epstein hadde gjort og gjorde – er den mest sannsynlige forklaringen at kronprinsessen snakker sant: At hun googlet ham, men ikke husker hva hun fant, fordi det rett og slett ikke var så oppsiktsvekkende.

Men må hun ikke ha visst om Epstein uavhengig av googlingen? Det er den egentlige innvendingen hos Elise Kruse i Vårt Land. NRK hadde jo skrevet om prins Andrew i mars 2011, like før kronprinsessen møtte Epstein første gang!

Men det er helt skjev analyse av hvilken informasjon mennesker satt med den gangen. Oppslagene om prins Andrew var få, og de var vinklet på ham, ikke på Epstein. Mitt eget google-søk på «‘prins andrew’ epstein site:no» gir kun tre reelle treff: NRK-saken over, og to saker i Klikk.no. Epstein er ikke med i tittel eller ingress på noen av dem. Det har kanskje vært flere saker enn det jeg får opp i mitt søk i dag, og det fantes andre muligheter for å vite om Epsteins bakgrunn. Men det er rett og slett ingen grunn til å anta at kronprinsessen visste noe som helst om dette. Og hvis man ikke vet at en person er overgrepsdømt, har man normalt ingen grunn til å anta at man må gjøre store undersøkelser i sakens anledning. Spesielt hvis man faktisk har googlet ham, og funnet i hovedsak positive oppslag.

Problemet for kronprinsessen er at datidens informasjonsbilde er kontraintuitivt for oss, og at forklaringen dermed ikke er «troverdig», selv om den skulle være sann. Men i realiteten styrker det saken, fra et informasjonsstrategisk perspektiv.

La oss se på alternativet: Det kunne for eksempel vært at kronprinsessen visste om dommen fra 2008. Da kunne man sett for seg at både Epstein og andre rundt ham dels bagatelliserte den – at han i et svakt og ulykkelig øyeblikk hadde hatt sex med en prostituert som viste seg å være under 18 år, for eksempel, og at han var dypt ulykkelig og fortvilet over det hele. Og man kunne sett for seg at han forsikret om at straffen var sonet og at han var et nytt og bedre menneske, og at han som andre fortjente en ny sjanse.

Hvis dét hadde vært sannheten, ville det ikke fra et krisehåndteringsperspektiv vært lettere å «selge» den historien, enn at hun googlet ham og ikke fant noen ting? Kronprinsessen har tilsynelatende heller ikke selv vært klar over at Epstein påvirket sine egne google-søk i så stor grad, det er i hvert fall ikke brukt som et forsvar.

Forklaringen vi får hvis vi bruker Occams barberkniv, er dermed at kronprinsessen snakker sant. Hun visste ikke, hun googlet ham, men fikk ikke opp noe mistenkelig, og hun hadde rett og slett ikke noen grunn til å undersøke om mannen var en dømt seksualforbryter som redigerte internett og omga seg med venner som samarbeidet med ham om å holde informasjonen skjult.

Snarere enn å klage på at kronprinsessen ikke har fortalt mer, kunne pressen gå i seg selv og tenke litt gjennom hvorfor ingen norske medier har gjort egne undersøkelser på Epsteins google-operasjon. Det har jo vært omtalt, så da må man anta at de alle sammen vet om det, er det ikke slik det var?

Eller kanskje ikke. Selv fant jeg i hvert fall informasjonen fordi jeg lette aktivt etter den. Vi kommer alle til journalistikken med våre egne perspektiver, og et av mine er at jeg er en varm tilhenger av det norske monarkiet, også etter at Epstein-saken sprakk. Jeg har dermed brukt litt tid på å forsøke å forstå hvordan informasjonsbildet kan ha sett ut for kronprinsessen, uten på forhånd å anta at hun må ha visst eller at hun må ha løyet.

LES OGSÅ:

10 grunner til at Mette-Marit bør bli dronning

Kronprinsessen utviste dårlig dømmekraft i kontakten med Jeffrey Epstein, og rettssaken mot Marius Borg Høiby er smertefull. Men Norge bør ikke bli republikk av den grunn.

 

Er det noe som mangler svar, da?

Det ligger i pressens natur å være kritisk til svar fra «makta». Og det er bra. Men jeg tror dekningen av kronprinsessens relasjon ville vært annerledes hvis man ikke hadde hatt som et taust eller uttalt premiss at hun måtte vite.

Resten av de «ubesvarte» spørsmålene er i hvert fall ganske bagatellmessige, når premisset om løgn først faller bort. VG lister opp noen slike, så la oss raskt gjennomgå dem.

«Hvem betalte for tannlegen?» spør avisen, men det er vel sannsynlig at hun gjorde det selv? «Hva skjedde med handleturen?» – den Epstein hadde satt opp på planen sin med kronprinsessen og en annen kvinne – lurer de også, og hoffet har svart dem at den ikke ble noe av. Hva da med 24 000 kronene Epstein brukte den dagen, lurer avisen på. Men det kan jo ikke kronprinsessen svare på hvis hun ikke var med. De gikk kanskje til den andre kvinnen?

Neste spørsmål avisen har er: «Hvorfor sa hoffet først kontakten ble brutt i 2013?» Men kontakten etter 2013 er helt minimal, og det som er fra kronprinsessens side etter januar 2014 er meget knapt. Hvis man ikke har bevart sitt epost-arkiv, er det ikke uten videre slik at man har kontroll på alle datoer for eposter man har sendt eller telefonsamtaler man har hatt.

Manipulatoren Epstein

Dernest: «Hva gjorde at kontakten ble brutt?» Men det fikk vi faktisk vite mer om nå. Det var det nye som fremkom under intervjuet: Kronprinsessen sa til NRK både at hun så at Epstein drev med utpressing av andre, og at hun hadde en opplevelse i Palm Beach som gjorde at hun følte seg utrygg, og at hun også etter hvert forstod at Epstein var svært manipulerende.

Epstein må ha vært en mester til å få folk til å stole på ham
Foto: US Department of Justice/ MEGA

Det er jo egentlig åpenbart, selvsagt, også for dem som leser epostene: Epstein må ha vært en mester til å få folk til å stole på ham, til å bruke informasjon innsamlet på forskjellige vis til å knytte kontakter, skape tillit og oppnå en posisjon i menneskers liv. Kronprinsessen beskriver også – som det fremgår av epostene – at hun i 2011 var i en krevende fase i livet, hvor hun strevde med rollen sin. Vi vet at denne type kriser gjør mennesker sårbare nettopp for manipulerende adferd. Og Epstein klarte altså dette med langt flere enn med kronprinsessen. (Og at bruddet ikke var umiddelbart etter hendelsen i Palm Beach i januar 2013, er heller ikke rart, som alle som følger rettssaken i Oslo tingrett denne uken, bør vite.)

Til sist: «Hvem introduserte Mette-Marit for Epstein?» Men svaret på det spørsmålet vet vi antagelig, som VG selv skriver, for det fremgår av epostene. Nemlig Boris Nikolic, mangeårig rådgiver for milliardæren Bill Gates. (De kan selvsagt også ha andre kontaktpunkter, men det er ikke åpenbart at vi har noe krav på at de navnene offentliggjøres.) Og så: «Var det alltid flere til stede?» Dette spørsmålet er jo besvart, og svaret er ja, men VG later som om det ikke er godt nok.Var de likevel alene i Palm Beach? Hva med turen de gikk i Frognerparken? Men alt tyder på at det var andre mennesker i Palm Beach, og alle som har gått i Frognerparken, vil vite at det oftest er mennesker der også, så alene var de i hvert fall neppe. (Hvorfor det er veldig relevant må fåglarne vite.)

Kronprinsessen har svart sant, og hun har svart nok

Slik jeg ser det, er den mest sannsynlige forklaringen på relasjonen mellom kronprinsessen og Mette-Marit at hun rett og slett har svart sant, så godt hun har husket.

Hun har også svart nok. For jo, også kongelige har et privatliv. Kongehus-ekspert Ole-Jørgen Schulsrud-Hansen sa til Minerva etter NRK-intervjuet at det er farlig hvis en fremtidig dronning setter privatlivet foran monarkiets fremtid. I en viss forstand er jeg enig: Om hensynet til nasjonen settes på spissen, må kongen stå på nasjonens side.

Men motsetningen her er falsk. Det er ikke slik at hensynet til nasjonen krever at vi får vite alle detaljer. Det blir tydeligere hvis vi også går bort fra antagelsen om at hun lyver om hva hun visste: Det som er igjen, er først og fremst privat, snarere enn viktig for nasjonen.

Og sjelden eller aldri har vi fått vite så mye om en kronprinsesses privatliv som vi har fått her. Under normale omstendigheter skulle epostene aldri ha vært publisert. Dessverre tror jeg epostene, sammen med den svakt begrunnede antagelsen om løgn, har gjort at mange opplever at kronprinsessen ikke snakket sant om kontakten i 2019. For hun fortalte jo ikke om hva hun skrev i epostene, eller om detaljene rundt oppholdet i Palm Beach!

Men alt dette er i utgangspunktet nettopp privat. Selvsagt skulle ikke kronprinsessen offentliggjort eposter – som hun kanskje heller ikke hadde – i 2019. Og hvis vi altså klarer å forstå at det rett og slett er sannsynlig at kronprinsessen forteller sannheten når hun sier at hun ikke husker hva hun fant da hun googlet, og at hun ikke visste at han var en dømt seksualforbryter, så bør det også være lettere å forstå at hun har sagt nok.

 

Hentet: https://www.reddit.com/r/Epstein/comments/1qyha77/full_autopsy_and_death_report_including/

Full autopsy and death report including statements from prison officers

 

Hentet: Poder360

https://static.poder360.com.br/2026/02/investigacao-fbi-morte-epstein.pdf

5 Feb 2026 — He reported no suicidal ideation or attempts and denied any mental health symptoms or treatment. Chief psychologist consulted with doctor from …

 

 

 

Redd Ullevål Sykehus er folkeaksjonen som vil bygge ut og bevare Ullevål sykehus og Aker istedenfor å ødelegge Rikshospitalet. ​https://www.reddullevalsykehus.no/

STEM PÅ ULLEVÅL SYKEHUS
ved stortingsvalget 2025

Tviler mye ikke alt doubt everything reell sannhet usikker vitenskap forandrer seg stadig   

Forsker dubietas senter 2023

Hvis du vil ha mere informasjon så gå til MENU på siden og til linkene nedenfor!

NYE INNLEGG LIGGER UNDER BLOGG I MENYEN!

Reklamene som du ser på sidene kan bare dekke en liten del av driftskostnadene, men bare hvis du er så snill å klikke på annonser! For deg skjer ingenting! Da kommer det inn til den tekniske side et par kroner til litt dekning av utgiftene. Tusen takk!     

 

Hentet fraYouTube:

https://www.youtube.com/watch?v=Pkz2-cWHPbg

Hentet fra Facebook:

Lars Birkelund 

Alan Watson om Russlands «uprovoserte» invasjon av Ukraina:
Alan Watson om Russlands «uprovoserte» invasjon av Ukraina:
«Vladimir Putin våknet ikke 24. februar 2022 og bestemte seg for: «Jeg tror jeg skal invadere Øst-Ukraina i dag», og den amerikanske kampanjen for å utvide NATO til Ukraina var heller ikke en manøver i siste liten. (Dokumenter fra det amerikanske utenriksdepartementet viser at Ukrainas fremtidige medlemskap ble diskutert så tidlig som i 1994.)
Februar 1990: I en avtale godkjent av Mikhail Gorbatsjov, Sovjetunionens siste leder, som en quid pro quo for å akseptere Tysklands gjenforening innen NATO, lovet USAs utenriksminister James Baker at NATO ikke ville utvide seg «én tomme mot øst».
En rekke amerikanske og europeiske ledere ga Gorbatsjov eksplisitte forsikringer mot enhver fremtidig NATO-ekspansjon østover. Gorbatsjov forsto forsikringene som en «bindende avtale». Deretter tok sovjetiske ledere beslutninger på dette grunnlaget og handlet i henhold til dem – de trakk den røde armé tilbake fra Tyskland og oppløste Warszawapakten.
NATO-utvidelsen til Øst-Europa
Mars 1999: Under Bill Clinton ble Tsjekkia, Ungarn og Polen med i NATO. Et svekket post-sovjetisk Russland, ledet av Boris Jeltsin, kontrollert av en gruppe oligarker, protesterte, men kunne ikke gjøre noe for å forhindre det.
Mars 2004: Under George W. Bush blir Bulgaria, Estland, Latvia, Litauen, Romania, Slovakia og Slovenia med i NATO – den største NATO-utvidelsesbølgen noensinne.
April 2008: På NATO-toppmøtet i Bucuresti kunngjorde George W. Bush at Ukraina og Georgia er på en «umiddelbar vei til NATO». Bill Burns, ambassadør til Russland, sendte et notat: Burns sa at den russiske politiske klassen fortalte ham på tvers av alle områder: «Ukraina er den rødeste av de røde linjene, Nyet betyr nyet».
Februar 2014: Kiev brøt ut i vold. Virginia Nuland, en tjenestemann i Obamas utenriksdepartement, skrøt av at USA siden den «oransje revolusjonen» i 2004 hadde brukt 5 milliarder dollar på regimeskifte i Ukraina. NATOs snikskyttere på taket skapte kaos og forvirring og drepte både demonstranter og politi – noe som tvang Ukrainas demokratisk valgte president Viktor Janukovitsj til å flykte fra landet.
Donbass borgerkrig – ingen vei tilbake
2. mai 2014: Nynazistiske kjeltringer, busset til Odessa med baseballkøller, konfronterte etniske russere som protesterte mot kuppet. Da demonstrantene flyktet inn i byens fagforeningshus, ble bygningen satt i brann. 48 mennesker ble brent eller slått i hjel.
Februar 2015: I Hviterussland møtte Putin og Porosjenko Frankrikes president Francois Hollande og Tysklands kansler Angela Merkel for å forhandle frem en våpenhvile. Lederne ble enige om en avtale som ville ha avsluttet kampene i Øst-Ukraina – og gitt autonomi til det russisktalende Donbass – men etterfølgende ukrainske regjeringer nektet å implementere avtalen.
Desember 2021: Team Biden avviste Putins foreslåtte gjensidige sikkerhetsavtaler som ville ha latt et «nøytralt» Ukraina være intakt. Siden 2008 hadde Russland forsøkt å overbevise amerikanske administrasjoner om at Ukraina ikke var tillatt som NATO-medlem, men Joe Biden avfeide nok en gang russiske bekymringer: «Russland sier ikke hvem som kan bli med i NATO.»
18. februar 2022: Organisasjonen for sikkerhet og samarbeid i Europa (OSSE) dokumenterte at Ukraina hadde trappet opp artilleriangrepene langs kontaktlinjen. (Siden kuppet i Kiev i 2014 hadde NATO-væpnet Ukraina og nazibrigander drept tusenvis av etniske russere i Donbass.)
19. februar 2022: Zelenskyj ble invitert til å tale på sikkerhetskonferansen i München og sa: «Ukraina vil skaffe og utplassere atomraketter.» Neste kveld, på CBS 60 Minutes, sa Ukrainas utenriksminister Dmytro Kuleba: «Ukraina vil aldri respektere våpenhvilen fra Minsk …»
24. februar 2022: Med 90 000 soldater startet Russland sin «spesielle militæroperasjon» – ikke en «fullskala invasjon». Med henvisning til FNs prinsipp «Ansvar for å beskytte» intervenerte Russland i den åtte år lange borgerkrigen i Donbass etter at alle diplomatiske muligheter hadde sviktet.
Putin ventet tålmodig på en Minsk-fredsavtale eller en gjensidig sikkerhetsavtale med #NATO . Nå innrømmer han at han ble lurt, kanskje også i ferd med å innse at «den som bare kjemper en krig halvveis, graver sin egen grav.» Fordi han ikke lenger kan stole på Vesten, og Zelenskyj er ubøyelig, må Russland fortsette krigen inntil #Ukraine hæren overgir seg.
Siden juni 2024 har Putin skissert russiske betingelser for en bred, bærekraftig permanent fred: Ingen midlertidige våpenhviler, ingen europeiske «fredsbevarere», ingen NATO (eller nazister) i #Ukraine – og anerkjennelse av Krim og de historiske russiske oblastene Luhansk, Donetsk, Zaporizjzja og Kherson som permanent russisk territorium.
Uten en avtale, #Russiawill fortsette fremrykningen utover de fire oblastene og mot de historiske «russiske byene» Odessa, Mykolaiv, Dnipro og Kharkiv. Russerne er utholdende, kan tåle vanskeligheter – vil kjempe til slutten. Fra Kreml til Dumaen til gaten er Russland samlet i sitt mål om å ødelegge NATOs potensial til å skade det russiske folket». https://x.com/DietHear…/status/1963600739881685018/photo/1

Kan være et bilde av kart og tekst som sier 'RUSSIA KYIV UKRAINE LUHANSK DONETSK ZAPORIZHIA KHERSON Sea SeaofAzov 이 Azov Black BlackSea Sea CRIMEA'

 

Også mere angående årsaken til krigen i Ukraina:

https://www.facebook.com/61572439327628/posts/pfbid02WhVmPgPpt664KJANDQEFQMKG2oYff3wfpQhuHdWkAibqobVPV3jQ7L3pSs8aPU53l/

Helene Tveiten sitt innlegg (Hentet fra facebook)

Jeg er på ingen måte overrasket over at Petter Frølich dukker opp i en spekulativ artikkel i Nettavisen, der ikke én eneste påstand lar seg verifisere eller materialisere i etterprøvbare beviser. Enda mindre overraskende er det at dette skjer i selskap med Andrij Biletskyj, en aktør som er grundig dokumentert i vestlige medier som en kompromissløs ultranasjonalist og nynazist.
Man kunne uten videre ha skrevet en hel avhandling om Biletskyjs bakgrunn. Som grunnlegger av Azov-bevegelsen i dens tidlige fase var han del av et miljø der vold mot romfolk, overfall på homofile og målrettet trakassering – inkludert journalister som «forsvant» – var en integrert del av virksomheten. Dette skjedde i tett samspill med korrupte politiske strukturer som så nytte i å benytte høyreekstreme paramilitære grupper til å fremme ideologiske og maktpolitiske interesser.
Når det derfor hevdes at ytre høyre og høyreekstreme politikere ikke eksisterer i Norge, må jeg ærlig erkjenne at jeg tok feil. Det fremstår i økende grad som sannsynlig at Petter Frølich selv representerer en hardbarket ytre-høyre-nasjonalistisk posisjon. For noen var dette kanskje forutsigbart. For andre er det en ubehagelig, men nødvendig erkjennelse.
Biletskyjs første paramilitære gruppe på begynnelsen av 2000-tallet – en periode en annen herremann ved navn Jørn Sund-Henriksen selv har omtalt som starten på sitt Ukraina-engasjement – var den nynazistiske organisasjonen Patriots of Ukraine. Gruppen fremmet eksplisitt etnisk rensing, benyttet slagord knyttet til hvit-makt-ideologi og ble etter hvert svartelistet av flere vestlige stater som ekstremistisk, i enkelte sammenhenger også klassifisert som terrororganisasjon. Dette er veldokumentert i internasjonale medier.
Andriy Yevheniiovych Biletskyj begrenset seg ikke til én slik organisasjon. I 2008 var han også medgrunnlegger av en ny paramilitær struktur. Offentlig dokumenterte uttalelser tilskrevet han inkluderer blant annet et sitat fra 2010 der han omtaler Ukrainas rolle som å lede «verdens hvite raser i et siste korstog mot semittisk-ledede Untermenschen». Allerede i 2007 beskrev han sin ideologi som «ukrainsk rasemessig sosialnasjonalisme», og i en tale fra 2009 hevdet han at Ukrainas elite var underlagt jødisk innflytelse. Han ble omtalt som «den hvite lederen» og utga så sent som i 2013 boken Den hvite lederens ord.
Medier som BBC og The Moscow Times, samt en rekke akademikere og sosiologer, har på dette grunnlaget klassifisert Biletskyj som nynazist og hvit supremasist. Det ironiske er at Petter Frølich og hans politiske meningsfeller konsekvent har hevdet at slike ideologier er marginale og uten reell betydning. Når det samtidig viser seg at de samarbeider tett med – og omtaler som venner – sentrale representanter for nettopp disse miljøene, blir denne påstanden vanskelig å opprettholde.
Det hevdes ofte at Biletskyj har tatt avstand fra sin fortid. Det mer nærliggende er imidlertid at han har justert sin offentlige retorikk i takt med økt politisk betydning. Han har aldri tatt et prinsipielt oppgjør med sentrale deler av den ideologiske plattformen han bygget sin karriere på. Han er fortsatt en uttalt motstander av homofili og likekjønnet ekteskap, verdier Petter Frølich selv hevder å ta avstand fra.
Videre er Biletskyj grunnlegger av gate- og militsorganisasjonen National Druzhyna. I perioden 2017–2020 var disse gruppene gjentatte ganger involvert i voldelige angrep mot LHBT-arrangementer, Pride-parader, Roma-leirer og andre minoriteter. Internasjonale rapporter fra blant annet Amnesty International, Freedom House, Bellingcat og Reuters dokumenterer pogromlignende angrep, trakassering og vold, ofte uten effektiv inngripen fra politiets side. Det finnes også alvorlige anklager knyttet til målrettede drap innen LHBT-miljøer. Uten at dette kan direkte tilknyttes Biletskyj selv. I motsetning til Petter Frølich sine påstander i artikkel er disse hendelsene etterprøvbare.
Petter Frølich har altså fått seg venner – venner som leverer fortellinger til norsk presse, fortellinger som i stor grad blir videreformidlet uten kritisk etterprøving. Soldater i den 3. separate stormangrepsbrigaden, som Frølich åpent forteller at han støtter med droner, våpen og kjøretøy, er gjentatte ganger avbildet med symboler som Wolfsangel. Det fremstår som lite troverdig at Frølich, etter gjentatte besøk i Ukraina, ikke har vært kjent med dette.
Min egen ektefelle fikk nylig en midlertidig restriksjon fra Facebook etter å ha delt et ferskt bilde der nettopp denne brigaden utførte et ritual og bar Wolfsangel og andre nazistiske symboler. Ifølge META utgjorde dette «glorifisering av farlige organisasjoner og ideologier». Samtidig forventes det at Petter Frølich – som ofte viser til sin families motstandshistorie mot nazismen – ikke skal ha lagt merke til de samme markørene. Det er en selvmotsigelse som er vanskelig å forklare.
Et bredere utsnitt av flagget i bakgrunnen på disse bildene viser tydelig Wolfsangel-symbolet. Allerede 2. januar i år rapporterte både Jerusalem Post og Times of Israel at soldater fra denne brigaden, støttet av Petter Frølich og organisasjonen Fritt Ukraina, ble avbildet med Schutzstaffels doble SS-bolter og en Reichsadler-ørn i klassisk nazistisk stil på sitt utstyr. Dette er ikke perifere detaljer – dette er symboler med en entydig historisk og ideologisk betydning.
Og det er dette norske skattekroner nå bidrar til å finansiere. Det var for øvrig Ine Eriksen Søreide – Høyres potensielle nye partileder – som under en debatt med Glenn Diesen avfeide påstander om høyreekstreme nasjonalister og nazi-sympatisører i den ukrainske hæren som, og jeg siterer, «reinspikka tøv og russisk propaganda».
Sett i lys av de detaljene som nå foreligger, fremstår denne reaksjonen mindre som et spontant utbrudd og mer som en strategisk avvisning. Søreide må ha vært fullt klar over at Petter Frølich og organisasjonen Fritt Ukraina samarbeidet med Andrij Biletskyj – en aktør som i internasjonal offentlighet er kjent som en sentral ideologisk arkitekt bak Ukrainas høyreekstreme og ultranasjonalistiske bevegelse. Dette samarbeidet skjedde ikke i et politisk vakuum, men med Frølich som representant for partiet Høyre.
Når en så prinsipielt alvorlig problemstilling blir avfeid som propaganda, samtidig som det foreligger klare indikasjoner på samarbeid med ekstremistiske miljøer, reiser det et fundamentalt spørsmål: Om dette virkelig var «tøv», hvorfor var det da så presserende å avvise det – og hvorfor ser avvisningen i ettertid ut til å ha vært politisk nødvendig?
Kan være et bilde av tekst som sier 'Hevder Russland mister flere soldater enn de rekrutterer Andrij Biletskyj er en ukrainsk general som dag leder 3. stormangrepsbrigade. Det er en annen enhet Frolich og Fritt Ukraina har samarbeidet mye med. ۱۱ HANDHILSET: Andrij Biletskyj HANDHILSETAN1B og Peter Frolich har ogsả samarbeidet over lengre tid. Foto: Fritt Ukraina'

 

https://steigan.no/2025/12/kina-har-i-det-stille-utviklet-en-databrikke-som-er-100-ganger-raskere-enn-markedslederen-nvidia/       Hentet!  

Kina har i det stille utviklet en databrikke som er 100 ganger raskere enn markedslederen Nvidia

0
Kinas nye høyhastighets databrikker er 100 ganger raskere enn markedslederen Nvidia.

Et team fra Shanghai Jiao Tong University og Tsinghua University har utviklet en optisk databrikke, LightGen, som angivelig har overgått Nvidias A100-brikke i hastighet og energieffektivitet med over 100 ganger for generative AI-oppgaver. Dette skriver South China Morning Post.

LightGen bruker fotoniske nevroner – over 2 millioner integrert på én enkelt brikke – for å behandle og generere bilder og videoer med høy oppløsning ved hjelp av lysets hastighet i stedet for elektroner.

Forskningen, ledet av professor Chen Yitong og publisert i Science, viste at LightGen kunne utføre operasjoner som bildegenerering, støyfjerning og stiloverføring med bilder med mye detalj.

LightGen bruker en ny, uovervåket treningsalgoritme, som fjerner behovet for store, merkede datasett og er avhengig av statistisk mønstergjenkjenning.

Eksperimenter fant at brikken oppnådde en datahastighet på 35 700 TOPS og en energieffektivitet på 664 TOPS/watt, ifølge et konservativt estimat.

Forskerne sa at disse resultatene tyder på at LightGen og fotonisk databehandling kan bidra til å håndtere de økende energibehovene til AI.

Kinesiske CGTN skriver:

En viktig innovasjon ligger i bruken av soliton-mikrokamkilder, som gir over 100 bølgelengdekanaler.

«Vi har oppnådd informasjonsinteraksjon og beregning med multipleksing med over 100 bølgelengder på en optisk brikke, noe som demonstrerer parallell prosessering av informasjon med høy tetthet på brikken», sa Xie Peng, en forsker ved SIOM.

I motsetning til tradisjonell optisk databehandling som bruker én bølgelengde, utnytter denne ultraparallelle tilnærmingen over 100 separate lysbølgelengder for å behandle datastrømmer samtidig – noe som øker datakraften opptil 100 ganger uten å øke brikkestørrelsen eller frekvensen, ifølge studien.

«Det er som å forvandle en motorvei med ett kjørefelt til en supermotorvei som kan håndtere hundre kjøretøy parallelt, noe som øker gjennomstrømningen per tidsenhet betraktelig uten å endre brikkemaskinvaren», sa Han Xilin, ingeniør ved SIOM.

Optisk databehandling, med sine naturlige fordeler med høy frekvens, høy parallellisme og stor båndbredde, tilbyr et betydelig potensial for å forbedre datatetthet og -kraft gjennom økt parallellisme. Denne parallelle optiske databehandlingsarkitekturen har brede anvendelsesmuligheter innen felt som kunstig intelligens og datasentre.

Spesielt lover den effektive løsninger for kroppsliggjort intelligens, nevrale nettverk, fysiske simuleringer og bildebehandling. Videre gjør de lave latensegenskapene til fotonisk databehandling den ideell for kantenheter med små datavolumer, men høye latenskrav, som kommunikasjonsutvekslingsnettverk og dronesvermer.

Teamets funn ble publisert tirsdag som en forsideartikkel i tidsskriftet eLight, med tittelen «Parallel Optical Computing Capable of 100-Wavelength Multiplexing».

Teknologi: Brikken bruker lys (laserpulser) i stedet for elektroner til å behandle data. Den integrerer over 2 millioner fotoniske nevroner på en chip på bare 136,5 mm². Den har en ny arkitektur kalt «optical latent space» for effektiv datakomprimering, og en usupervisert treningsalgoritme som lærer statistiske mønstre uten massive merkede datasett (mer lik menneskelig læring).

Dette kan representere et skifte mot fotonisk computing for generativ KI, redusere det enorme energiforbruket i KI-utvikling, og gjøre kompleks kreativ KI mer bærekraftig. Chen Yitong uttaler at det gir en ny vei for å koble avanserte chip-arkitekturer til dagligdagse komplekse KI-oppgaver med betydelig større hastighet og effektivitet.

Kjempebom for USAs strategi

USA forsøkte primært å oppnå flere strategiske mål ved å nekte Kina tilgang til avanserte Nvidia-brikker (som A100, H100 og senere modeller) og annen halvlederteknologi gjennom eksportkontroller som startet i 2022 og ble strammet inn under både Biden- og Trump-administrasjonene.

Det viktigste målet var å hindre at kinesiske militære og etterretningsaktører får tilgang til teknologi som kan brukes til å utvikle avansert KI for militære formål. Dette inkluderer bedre beslutningstaking, autonome våpen, overvåking, cyberkrigføring og superdatamaskiner. USA fryktet at Kinas «militær-sivil dobbeltbruk»-strategi gjør at kommersiell teknologi lett overføres til militær bruk.

Ved å begrense Kinas tilgang til de beste KI-brikkene og produksjonsutstyr, ville USA opprettholde en ledelse på 1–2 generasjoner i KI og halvledere. Dette skulle bremse Kinas evne til å trene store AI-modeller og utvikle frontier-AI, som anses som kritisk for fremtidig økonomisk og militær makt.

Denne strategien har mislykkes kapitalt. Det tok Kina mindre enn tre år å ikke bare ta igjen Nvidia, men å kontrueres databrikker som er 100 ganger raskere og vesentlig mer energieffektive – brikker som representerer et teknologisk kvantesprang.

Slik fungerer den nye brikken:

Mens tradisjonelle databrikker bruker strøm i metalliske ledere, benytter optiske brikker integrerte optiske komponenter som lasere, bølgeledere (waveguides) og detektorer for å styre lysstrømmen.

Bølgeledere: Fungerer som «lyskabler» på brikken og leder lyset mellom komponenter. Modulatorer: Koder data inn i lysstrålene.

Detektorer: Omformer lyssignalene tilbake til elektriske signaler ved behov. Fordeler sammenlignet med elektroniske brikker.

Høyere hastighet: Lys beveger seg raskere enn elektroner gjennom faste stoffer, noe som muliggjør ekstremt rask dataoverføring.

Mindre varmeutvikling: Fotoner genererer nesten ikke friksjonsvarme sammenlignet med elektriske kretser, noe som løser store utfordringer med kjøling i moderne datamaskiner.

Energieffektivitet: Brikkene krever betydelig mindre strøm for å utføre tunge oppgaver.

Båndbredde: Man kan sende flere datastrømmer samtidig i samme leder ved å bruke lys med ulik farge (bølgelengdemultipleksing).

Jacobson’s organ, also known as the vomeronasal organ (VNO), is a sensory organ for detecting chemical signals, primarily pheromonesIt is found in many animals, such as snakes, dogs, and cats, where it plays a role in social behaviors like mating and territorial marking. While humans may have vestigial remnants, the organ is not considered functional in adults. 

Structure and function
    • Structure

      The VNO is a paired sensory organ located in the nasal septum or roof of the mouth. It contains specialized olfactory sensory cells that detect specific non-volatile chemical compounds. 

  • Mechanism

    Many animals use a characteristic behavior, such as a snake flicking its tongue or a cat’s «Flehmen response,» to deliver scent molecules to the organ. 

  • Function

    The VNO allows animals to detect pheromones and other chemical signals, which triggers instinctive behaviors related to mating, prey detection, and social communication. 

  • Connection to the brain

    Unlike the main olfactory system, the VNO often connects to the limbic system, which is involved in basic emotions and instincts like sex and aggression. 

Examples in different species
  • Snakes and lizards

    They use their forked tongues to collect scent molecules and deliver them to the VNO, which helps them track prey and find mates. 

  • Cats

    A male lion uses the Flehmen response to get a more detailed «reading» of scents, helping him determine if a nearby lion is friend, foe, or potential mate. 

  • Elephants

    They use their trunks to bring scent molecules from other elephants or from urine into their VNO, which is located on the roof of their mouth. 

  • Humans
    Humans have physical remnants of a VNO, but it is not considered a functional organ for detecting pheromones in the same way it is in other animals. 

 

 

Er 1= 0.99999…..?

1/3 er = 0.33333…… og dette er vel ok!   Så 1= 1/1= 0.99999……!

Mellom 2 forskjellige vanlige tall finner vi uenderlig med tall.

Imidlertid er der ingen tall mellom 1 og 0.99999…….! (Er det «samme tallet»)

 

 

 

                                Uenderlig!

     

 

How many circles do you see??

Dyrere, men politikerne tar ingen lærdom! Dette er flaut !!! Man kan ikke stole på politikerene

 

Se Debatten fra 2018.

 

Se også nedleggelse av Ullevål Sykehus som Senterpartiet (Bondepartiet) i Oslo hadde ett stort bilde på Karl Johans gate før valget, hvor de lovet sikkert å beholde sykehuset!

Trygve Magnus Slagsvold Vedum avskrev dette etter å ha kommet inn i regeringen. Mange ble lurt på forhånd til å stemme på «»slakteren»».

(Hentet):
ULLEVÅL-KAMP: Senterpartiets Jan Bøhler, som var partiets førstekandidat i Oslo i stortingsvalget, og Sp-leder Trygve Slagsvold Vedum, argumenterte i valgkampen for at de vil bevare Ullevål sykehus. Foto: Gorm Kallestad (NTB scanpix)

«Ikke gjør som «mora» di sier Jens/ Jonas

ikke hør på hu

ikke gjør som mora di sier Jens/ Jonas

Mora di er ei Ku»                                    ( Hentet delvis fra Ole Paus)

Digital Pathology / AI

AI is a «strong tool»that is being used more and more in many contexts and for many tasks. Now many companies and managers are trying to get it introduced in medical professional areas, especially in hospital professions. This should be very good and a good aid to the professionals. However, the professionals/users are almost not involved in the development, and the scheme is implemented without sufficient participation. The scheme is often cumbersome/not user-friendly and not a good aid for the special professionals within the healthcare system. Bureaucratic figures/other things for the hospital’s administration and other administrative staff are often highlighted in the programmes. Managers are therefore often satisfied and also believe that special professionals can be reduced, as the programs can possibly be «smarter, faster and can arrive at results day and night without fatigue and nutrition». The results can also be «more correct» – In time, you can probably go in this direction, but it is difficult to predict.

However, it is something that I have yet to see in hospital/health administration/politics.

 

 

Why not develop programs/AI within and for administration in the health care system in order to greatly reduce the health administrative staff. Now directors/assistant directors/other – and managers of small units “get it”. The number of administrative people is approaching the number of necessary professional people! This was not the case a few years ago. There is and is becoming more and more «bureaucratitis».

Conclusion: Use AI and create programs to reduce the number of bureaucrats!

Og norsk helsevesen!!!

Hentet fra NRK:

Julian Assange

Skal lagre pasientdata i amerikansk sky

 Pasientdataene til Helse Sørøst – altså data fra halvparten av alle nordmenn – skal bli lagret i en amerikanskeid sky-løsning.

EU-reglene sier at opplysningene må beskyttes slik at de ikke kan utleveres til land utenfor Europa.

Datatilsynet håper en avtale mellom EU og USA er på plass i løpet av høsten, men det er høyst uklart om de klarer å få det til.

Helse Sør-Øst vil sende pasientdata til skylagring hos et amerikansk firma. Det er ikke lov å sende pasientdata utenfor EUs område og Norge følger EU. Men Helse Sør-Øst argumenterer med at det kan komme en avtale mellom EU og USA til høsten, hvis ikke gjør det likevel ikke noe for amerikanerne har ingen grunn til å gå inn i norske pasientdata.Det er et argument som vil gjøre mange personvernregler overflødige.Helse Sør-Øst begrunner skyløsningen med at de vil rasjonalisere driften slik at staben kan konsentrere seg om arbeidet og ikke registrering av pasientene.På sykehusene legger man vekt på å behandle pasientene for riktig lidelse. Det er uklart hvordan digitalisering vil øke effektiviteten.

Egne bemerkninger:

Før hadde helsevesenet/ alle involverte/ ansatte i Norge taushetsplikt angående pasientdata/ pasientjournal.

Mulig  på grunn av  datainføringer, økonomiske faktorer og mulig mangel på kompliserte dataprogrammer/ lagringssteder og dataeksperter, er det etter at man gikk over fra “mere sikre papirjournaler” eller datalagring mere lokalt, kommet en rekke opplegg/ gjøremål fra helsevesenet som utvanner de taushetsbelagte pasientopplysningene, særlig innen helse.

 

 

Dette kan gjelde datahjelp med sendte helseopplysninger til andre land (f. eks. Litauen) og røntgendiagnostisering til billigere utenlandske aktører. Dette er ille for for oss alle (alle blir vi pasienter) og er eller burde være ulovlig. Det ser ut til at dette ble stoppet. NAV kan pussig nok innhente pasientopplysninge som de  mener de trenger.

Nå er det mye verre hvis dette nye går igjennom!!!!

I det alt på Internett mer eller mindre “flyter omkring” selv med de beste sikkerhetsopplegg, vil det nok i fremtiden være en rekke “sikkerhetshull” i et slikt system. Det kan f.eks. være interessant for andre makter, myndigheter og  utenlandske eller norske forskere/ hjelpere.

Hvem er ansvarlig og hvem har ansvaret nå og i fremtiden når systemet ligger utenfor landet? Hva med det utenlandske “private” firma som eventuelt får nye eiere/ bli kjøpt opp av andre/ andre land eller går konkurs? Det vil bli en oppsmuldring av ansvar, noe man ofte har sett i andre saker!

I det de som sitter i Helse Sørøst er valgt inn, vil ansvaret i fremtiden nærmest forsvinne.

 

 

Datatilsynet og Helsedirektoratet må stoppe forslaget og lage fremtidige opplegg for datasikkerhet/ taushetsbelagte pasienthelseopplysninger innen privat og offentlig helsevesen, og ikke la en slik offentlig/ halvprivat (se Brønnøysundregisteret) som Helse SørØst, få gjøre mere nærmest som de vil! (De tenker oftest og mest på økonomi!)

Hentet fra BoredHumans.com https://boredhumans.com/

(Privacy Policy
(We do not save your info, sell your personal data, or do anything else to violate your privacy)

Copyright: The design of this site is Copyright 2023 by BoredHumans.com.
BoredHumans.com is owned by:
Impulse Communications, Inc.
9450 SW Gemini Dr. #56742
Beaverton, OR 97008
Email: eric@boredhumans.com)

We created 75 fun artificial intelligence (AI) pages you can use for free:

About Artificial Intelligence

Artificial intelligence is a general term that can refer to many different techologies, such as those used in self-driving cars, facial recognition, customer service bots, language translation, cancer drug discovery, sales forcasting, robots, and much more. The «thinking» part of AI is known as Machine Learning, where a computer program (such as a neural network) is trained on large amounts of data. For example, if you show a neural network thousands of labelled photos of cats and dogs, it can quickly learn to predict with 98% accuracy if a new image is a cat or a dog. Similarly, to create a machine learning model to predict the stock price of Apple, feed it the past several years of Apple’s stock price and it can then make a prediction each new day if Apple will go up or down.

Most machine learning programs run locally on a data scientist’s PC or server, in programming languages such as Python, C++, or Java, and are not made to be accessed via a web page. We created BoredHumans.com specifically to showcase AI to the general public over the Internet.

 

Gå også til flere egne lenker – links:

1  PATOLOGI. Lenke helt fra 1996. Første i Nord-Europa (Nå 25 år) : https://www.patologi.com

eller  http://patologi.no

2  SKYPAT: https://www.skypat.no

3  FINNMEST finn “Finnmest finn alt”: https://www.skypat.no/finnmest

5  SKYPAT wordpress. Mye om klimaet vær: https://www.skypat.no/wordpress

 

 

6  PATOLOGI wordpress Mere om bl. a. patologi: https://www.patologi.com/wordpress

 

 Ve Veritasium an element of truth. 

https://www.youtube.com/c/veritasium/featured

Rikt med YouTube innslag med dybdeforståelse/ uklarheter og spørsmåltegn i bl. a. vitenskap o.l.

Eks.

JEG TVILER PÅ ALT! JAN TEIGEN

Hentet fra Tidsskiftet: https://tidsskriftet.no/2012/05/kuriosa/nar-byrakratene-overtar

Når byråkratene overtar

Olav Hilmar Iversen (1923 – 97) var en nestor i norsk medisin og en fargerik personlighet. Han etterfulgte Leiv Kreyberg (1896 – 1984) som professor i patologi ved Rikshospitalet i Oslo og var internasjonalt kjent for sin forskning på celledeling og vekstregulering i tillegg til omfattende studier av celleforandringer ved kreftutvikling i huden. Dertil var han en dyktig skribent og deltok i samfunnsdebatten om medisinske og etiske problemstillinger. Ikke minst hadde han sans for humor, og som foreleser var han legendarisk.

Iversen hadde i lengre tid irritert seg over hvordan offentlige institusjoner og ikke minst helsevesenet ble utsatt for økende grad av byråkratisering. Så raskt skjedde denne utviklingen at han mente den skyldtes en infeksjon, der et eget «slow virus» spredte seg utover i samfunnet. Med Kjell Aukrust (1920 – 2002) som illustratør viste han hvordan denne sykdommen artet seg i praksis. For den videre samfunnsutviklingen var det avgjørende at man stilte diagnosen i tide, for ellers kunne det gå fryktelig galt. Denne artikkelen ble mye sitert og har vært trykt opp igjen flere ganger i årene siden.

Iversen var faglig aktiv helt til han døde plutselig av et hjerteattakk julen 1997. Han skulle bare visst hvordan byråkratiseringen av samfunnet har utviklet seg siden og ikke minst den diskusjonen som nå pågår i forbindelse med organiseringen av Oslo universitetssykehus. Artikkelen er gjengitt med velvillig tillatelse fra hans sønn Jon Hilmar Iversen.

Originalartikkel

Iversen OH. Byråkratitis. Pulsen 1977; 4: 1 – 4.

Byråkratitis en «slow-virus» sykdom?

Olav Hilmar Iversen

Byråkratitis er en smittsom sykdom som sannsynligvis er forårsaket av et langsomtvirkende virus (slow-virus) som er klart nevrotropt, d v s det angriper først og fremst sentralnervesystemet (hjernen). Navnet Byråkratitis er avledet fra engelsk Bureaucratitis (from bur, person hard to shake off; eau, water; and crazy, insane or extremely enthusiastic). Sykdommen er meget smittsom og alle mellom 20 og 70 år er eller kan bli angrepet. I høy alder er det vanskelig å stille en sikker diagnose, idet symptomene på Byråkratitis og det som man tidligere kalte senilitet (som de fleste nevropatologer nu anser enten å være Alzheimers sykdom eller alkoholisk hjernedegenerasjon) er meget like. Ofte er det ikke mulig å skille mellom de to.

Smittekildene er kontoransatte personer som allerede er angrepet, og smitten kan overføres ved telefonsamtaler, skriv, komite- og utvalgsmøter, utredninger, innstillinger, planer, proposisjoner og meldinger til Storting og Parlament, og personlige konferanser, arbeidslunsjer, seminarer, kurs og tjenestereiser. Det er grunn til å frykte at alle land har et stort byråkrati som smittekilde. Sykdommen har en viss likhet med munn- og klovsyke, som hos dyr angriper munnen og klovene. Byråkratitis fører også til karakteristiske sykdommer i munn og hender, idet det er via taler og snakk, og skrivning med framfoten, at sykdommen gir seg til kjenne.

Sykdommen har vært beskrevet helt fra Hippokrates’ dager, og i de senere år har vi fatt en rekke bøker som mer detaljert har behandlet sykdommen og dens symptomer. Disse er generelt kjent. Jeg minner om «Parkinsons lov», «Peter»s Principle» og «Murphy»s Law».

To hovedtrekk

Ifø1ge Parkinson har sykdommen to hovedtrekk:

1. For den som er angrepet vil ethvert arbeide utvide seg inntil det fyller den fastsatte ukentlige arbeidstid.

En byråkrat som har fått stol og skrivebord, vil klare å utfylle kontortiden fra ni til fire uten vanskelighet, og uten hensyn til hva han/hun virkelig har å gjøre. Viruset angriper hjernen på en slik måte at ingen oppgave er så liten at den ikke kan bli stor nok når lunchpauser og møter kommer til. Enhver sak kan utfylles med mange skriv og formularer, og mange kopier kan bli tatt av hvert skriv. Kopieringsmaskinen er derfor et sikkert diagnostisk tegn som viser at virus er i nærheden.

2. Det annet hovedtrekk ved sykdommen er, ifølge Parkinson, at enhver som lider av Byråkratitis ønsker å bli sjef over minst to andre. På den måte brer smitten seg eksponensielt, d v s en byråkrat må ha to assistenter, dette blir til tre byråkrater, tre byråkrater blir ni byråkrater, o s v, jevnfør stigningen i antall stillinger ved Rikshospitalets administrasjon de senere år.

Peter har også oppdaget at innenfor et slikt system tenderer enhver til å stige oppover i byråkratiet inntil han når det inkompetente nivå. På ethvert trinn hvor byråkraten er kompetent og dyktig, vil han nemlig utføre sitt arbeid brukbart og få gode attester. Derved avanserer han til nye stillinger inntil han når opp til et nivå som han ikke lenger behersker, og der blir man så værende resten av sykdomstiden – stresset, deprimert, sur og ubrukelig.

Figur 1 viser hvorledes Kjell Aukrust oppfatter en ordinær pasient i en god fase av sykdommen. Som man ser er byråkraten avbildet i sitt kontor, omgitt av en stor mengde papir. Sykdommen kan imidlertid av og til gå inn i en akutt krise, og Kjell Aukrust har også tegnet dette, vist i figur 2: Collage av en statsfunksjonær med alle rettigheter. Slike kriser kan lett føre til alkoholmisbruk, noe Aukrust har et åpent øye for.

En av sykdommens samfunnsmessige virkninger er beskrevet av Storm Pedersen i figur 3, hvor man ser en typisk situasjon i et samfunn preget av byråkratitis. Hovedpoenget er at ingen henvendelser kommer til det riktige sted, nye skjemaer må fylles ut, og enhver forespørsel sendes videre til annen instans. Ingen tør eller vil ta ansvar.

Et annet vesentlig poeng ved sykdommen Byråkratitis er at pasienten ikke lenger tør stole på sin egen avgjørelse, men må forlange at alle saker fremlegges i form av utfyllte skjemaer i minst seks eksemplarer. Slike skjemaer kan så sirkulere i papirhaugen, og Oslo kommune har en egen avdeling som tar seg av resirkulering av papir.

Et annet viktig symptom ligger i at når en komité av Byråkratitispasienter skriver en innstilling, så er denne tykk og fyldig, men intetsigende. Selve systemet kunne jo bli ødelagt hvis man kom med radikale forslag!

Som når det gjelder alle andre sykdommer, har de som er angrepet av Byråkratitis stiftet sin egen pasientforening, for å hevde sine rettigheter og for å bli fullt akseptert i samfunnet. Denne foreningen har allerede tusener av medlemmer, og har formulert en rekke slagord som bl a er publisert i Time i november 1976. En del av disse skal siteres her:

«Nar en byråkrat gjør en fei!, og fortsetter å gjøre den, blir feilen regjeringens nye politikk».

«Man må alltid huske at frihet fra handling er det filosofiske grunnlag for ethvert skapende byråkrati».

«De virkelige byråkrater fremstår sjelden åpenlyst, de ansetter andre til å gjøre arbeidet. Den som slik må gjøre arbeidet, kalles for konsulent».

«Ved å studere et problem lenge nok, vil det ofte forsvinne av seg selv». «Byråkrater forandrer aldri kursen, de bare justerer kompasset».

Papirtigrene belaster helsebudjettet

En kan spørre seg om helsevesenet, som i de nordiske land stort sett er statsinstitusjoner, lider av Byråkratitis. Etter mitt skjøn finnes det symptomer på byrakratitis hos alle, vi sitter i komiteer, er på møter, produserer skriv. Jeg er selv sterkt angrepet, og skjelver i stemmen når jeg dikterer dette.

Helsevesenet selv er dessverre meget sterkt angrepet. Som eksempel kan jeg nevnte at professsor dr med Erik Kåss i Aftenposten 1/4 – 82 har en artikkel med overskriften «Papirtigrene belaster helsebudsjettet». Han påpeker der at den dårlige offentlige økonomi med krav om innsparinger, har ledet til at helsetjenesten er blitt en vare som kan kjøpes og selges. Dette har igjen ledet til at man har fatt en ny stand bestående av «helsegrosserere», og denne stand øker og øker med planleggingssjefer, fylkeshelsesjefer, sykehussjefer, administrasjonssjefer, sjefsleger, og en vrimmel av konsulenter. Disse har naturligvis alle sine kontorer. Det regnes og kalkuleres, skjemaer lages, brev skrives, og i den administrative runddans dras også sykehusene og deres personale inn. Disse blir brikker som flyttes og helsetjenesten blir dyrere og dyrere med økende antall administrative mellommenn.

Når det skal spares er det ingen som snakker om utgiftene til det administrative apparat. Tvert imot, innsparingene selv administreres med komiteer, og helseinstitusjonene må øke sin administrasjon for å finne ut hvor og hvorledes det skal spares. Alle grupper må sitte i møter, og timeverkene går. Den administrative del av helsevesenet har nå klart å bygge opp et administrasjonsapparat som driver seg selv uavhengig av de opprinnelige oppgaver.

Det foreslås nu også en sterk utbygning av den såkalte helsetjenesteforskning, som skal fortelle oss andre hvorledes ting bør gjøres, selvsagt av en administrasjon som selv ikke behøver å gjøre tingene. La oss slutte med å sitere: «Det skal bygges opp en stab av administrative forskere – nye papirtigre som lever av og for papirer, og som skal belaste den stadig mindre del av vart helsebudsjett som gar direkte til helseoppgaver. Dette er i tråd med alt annet som gjøres, sa jeg tviler ikke på at det blir iverksatt».

Sperreballong

En av de farligste bivirkninger av byråkratitis, er at den inspirerer til pseudologi. Det vil si at det administrative apparat blir seg selv nok; og fungerer som et system som bare har minimal relasjon til virkelighetens verden. Byråkratiet er ofte som de såkalte sperreballonger som vi så rundt London under siste krig. De var store, voluminøse, høytflyvende, og deres kontakt med bakken besto av en forholdsvis tynn wire. Det fortelles at en amerikansk soldat med hjemlengsel skal ha sagt til en kollega idet de sto og så på alle disse sperreballongene: «Why not cut these wires and let the island sink?». Av og til føler man det samme overfor byråkratiet.

Pseudologien fører da til at de som er ansatt i byråkratiet ikke lenger tenker på den funksjon de skal tjene, men bare på sine egne arbeidsplasser. Således ser vi f eks at lærerstandens representanter i Norge forlanger opprettholdelse av samtlige arbeidsplasser i skolen, til tross for at det er åpenbart for enhver at elevtallet vil synke drastisk. Slik er hele det offentlige fylt av «vested interest» og man ser administrative stillinger besatt med folk som ikke har noe kjennskap til de arbeidsplasser de skal administrere, folk som selv ikke forsker har høye tillitsverv i forskernes fagforening, o s v. Politikerne sier ting som ikke stemmer med virkeligheten. I 1976 uttalte den daværende statsminister i Norge at han prinsipielt var av den mening at regjeringen bør være så liten som mulig. Omtrent samtidig opprettet han et nytt oljedepartement, som nu har langt over 100 stillinger.

Enkelte samfunnsforskere mener at bivirkningene av Byråkratitis er ennu mer alvorlige. Således mener Hannah Arendt at Byråkratitis faktisk øker faren for voldsbruk i samfunnet. Jeg siterer:

«Jo sterkere det offentlige liv blir byråkratisert, jo mer tiltrekkende vil volden virke. I et fullt utviklet byråkrati er der ingen tilbake å diskutere med, ingen en kan legge frem sine klager for, ingen en kan øve press på. Byråkrati er den regjeringsform hvor alle er berøvet sin politiske frihet, sin makt til å handle; for Ingensstyre er et ikke-styre, og hvor alle er like maktesløse, har vi et tyrrani uten tyrrann. Det avgjørende fellestrekket for studentrevoltene over alt i verden er nettopp dette, at de vender seg mot det herskende byråkrati – Den prosessen som har forvandlet regjeringene til administrasjoner, eller statene til byråkratier, og som har ført til den katastrofale innskrumpningen av menigmanns område, har en lang og komplisert historie i moderne tid; og prosessen har vært sterkt økende gjennom de siste 100 år, hvor partibyråkratiene er kommet til.» (Vold i vår tid, Cappelans Forlag, Oslo) ..

Behandlingen vanskelig

Når det gjelder mulig behandling av sykdommen Byråkratitis, er denne meget vanskelig. Noe få mennesker har immunapparat nok og sivil courage nok til å ha antistoffer, men de fleste gir dessverre opp. Jack Anderson reiser rundt i Amerika og holder foredrag om behandling av Byråkratitis. Noen av hans poenger er følgende:

1. Glem ikke at byråkratiet i seg selv er et gode, og at det er sykdommen Byråkratitis vi må kjempe mot. Byråkrater er som hvite blodlegemer i samfunnskroppen. Har vi for få, blir det nedsatt motstandskraft; har vi for mange, er det leukemi. Byråkratiet bør være så lite som forsvarlig, og ha så lite makt som mulig.

2. Glem ikke hvem som er herre og hvem som er tjener. Alle byråkrater, enten de lider av Byråkratitis eller ikke, har sin lønn fra dine skattepenger eller den pris du betaler for deres tjenester. Det er derfor du som er herre, og byråkraten (funksjonæren) som er din tjener. Denne viktige sannhet må inn i utdannelsen av alt administrativt personell, også helsepersonell. Minister betyr tjener

3. Bekjemp anonymitet. I byråkratiet prøver man å pulverisere ansvar, skyve sakene over til andre, vente med å ta avgjørelse, nedsette komiteer og utvalg. Jo fler som deler ansvaret, dess mindre er risikoen for at en bestemt kan kritiseres. Hvis du derfor er plaget av byråkratiets makt og treghet, sa rett ditt angrep mot en person. De fleste byråkrater avskyr å se sitt eget navn nevnt kritisk, og her kan enhver oppnå et fortrinn når man bekjemper byråkratitis.

4. Bruk samme våpen som byråkratiet d v s bekjemp papir med papir. Har en byråkrat i en samtale lovet deg noe, så skriv straks et notat og send kopi, slik at vedkommende er bundet til sitt løfte. Dette er uhyre viktig hvis f eks helseadministratoren er en maktsyk psykopat, som ofte sier noe i en konferanse og deretter gjør noe annet.

5. Ved klage, start nedenfra og arbeid deg oppover. Det lønner seg å starte med en saksbehandler på det laveste nivå, som har vist byråkratitis. Skjerp så tonen etter hvert, og i mange saker blir det til sist nødvendig å gå helt til topps.

6. Hvis mulig, start vennlig og høflig. Byråkratitis-pasienter er mennesker, akkurat som du og jeg. Det hender de kan bringes til fornuft med vennlighet og høflighet i starten, men dessverre er det ofte slik at man må gripe til skarpere lut etter hvert.

7. Husk forskjellen mellom skriv og muntlige utgydelser. Skriv er dokumenter som kan arkiveres. Ønsker du derfor virkelig å fortelle en Byråkratitisk byråkrat hva du mener om ham, så gjør det muntlig.

8. Start straks, stå på krava, gi deg ikke.

9. Søk juridisk hjelp. Abraham Lincoln sa at regjeringen skulle være av, ved og for folket. Byråkratiet er nå av ved og for jurister og administratorer. En skogbrann stoppes ofte ved å tenne en motbrann, og i byråkratitis-saker er det ofte nødvendig å ha juridisk hjelp.

10. Ta eventuelt til slutt kontakt med en politisk valgt representant. Politikere trenger velgere, og de vil derfor være interessert i å hjelpe deg hvis en sak låser seg.

11. Ha selvtillit og pågangsmot. Du er byråkratens herre, og selv om han eller hun spiller sterk, så banker det ofte et engstelig og usikkert hjerte bak det barske ytre. Gi derfor ikke opp.

12. Hvis vi ikke. klarer å bekjempe byråkratitis, vil vi dessverre også miste byråkratiet.

13. Til sist en advarsel, hva jeg her har sagt gjelder ikke for psykopater og profesjonelle klagere, som gjør mer skade enn gavn.

Helsearbeidere som er forferdet over hvorledes Byråkratitis trenger frem i samfunnet, bør kanskje flette inn i sin aftenbønn det dikt som Alexander Zinovjev publiserer i sin bok «Den lyse fremtid» (Dreyers Forlag, 1980).

 Jeg sier: Hvis mulig, min Gud,

så oppfyll meg dette ønsket:

La meg ikke ta skade på min sjel …

 Ikke skjule ondskap bak gode miner,

 ikke gi etter for byråkratiske lus,

 men bekjempe dem som en mann.*)

*) Jeg er klar over at dette dikt bryter med den norske lov om likestilling mellom kjønnene. Enhver som føler seg touchert, kan derfor utskifte det siste ord med kvinne hvis man kan få det til å rime.

                   

Byråkratitis                                                                                                                                      

Skip to PDF content

 

Forskning: Aldringsprosess  THE Sinclair Lab,  Haverd Medical School

https://sinclair.hms.harvard.edu/

Kunstig intelligens forbløffer: – Banebrytende  Hentet fra 2 Nyheter

Googles nye oppfinnelse kan gjenskape naturlige stemmer og komponere musikk. Kun ved å høre en liten lyd.

https://www.tv2.no/nyheter/utenriks/kunstig-intelligens-forbloffer-banebrytende/15185374/

  Selv om du følger eller står på hver tidligere tro, mening og vurdering, er det ikke “sikkert” at resultatet er fastlagt!     

KLIMATSANS

Sans och vett med fakta och logik om klimatet.

https://klimatsans.com/

FaktiskFakta konklusjoner  https://www.faktiskfakta.no/

Kuldesjokk i den senere tid!!!

Hva med “Klimafolkets” ønske om 2 graders reduksjon?

Hvordan vil de at klimaet/ været skal være?

Hver gang det er fint vær og varme om sommeren er det klimaet som har skyld, men når det er ekstremt kalt hører vi ikke fra “folket”- mulig de mener det bare er værforhold.

Er det ønskelig med 2 graders reduksjon for Norge? Hvordan blir været da, og er “folket” da fornøyd med “riktig” vær? Har de “forsket” på dette? Troen er sterk!

“Kulde tar mer liv enn varme”.

Husk også at CO2 er helt nødvendig for bl. annet “grønn vekst” og ikke er en gift!

(Ordet ekstremvær er mulig ikke det du forbinder med ekstrem. Se definisjonen  som er utarbeidet av Meterologisk Institutt).

“Meteorologisk institutt utsender ekstremvarsler når været kan utgjøre en fare for liv og verdier dersom det ikke igangsettes forebyggende tiltak”. https://no.wikipedia.org/wiki/Ekstremv%C3%A6r

Sjokk-kulde på Kanariøyene, snøkaos i Spania. VG 2009.

https://www.vg.no/forbruker/reise/i/zLlbQ5/sjokk-kulde-paa-kanarioeyene-snoekaos-i-spania

Kulden tar liv og skaper kaos i Europa. VG 2012  https://www.vg.no/nyheter/utenriks/i/g5kxL/kulden-tar-liv-og-skaper-kaos-i-europa

Venter Sibir-kulde i Sør-Norge Yr 2018  https://www.yr.no/artikkel/venter-sibir-kulde-i-sor-norge-1.13931139

Enorme mengder snø:

        https://www.nrk.no/innlandet/enorme-mengder-sno-_-stor-fare-for-varflaum-1.14990055

Snøstorm i Sahara.Det hadde ikke snødd siden 1979. Nå har det snødd tre år på rad. Aftenposten 2018.  https://www.aftenposten.no/verden/i/9mEpjl/snoestorm-i-sahara-det-hadde-ikke-snoedd-siden-1979-naa-har-det-snoedd-t

Spania lammet av det verste snøværet på tiår. abcnyheter 2021  https://www.abcnyheter.no/nyheter/verden/2021/01/08/195731712/spania-lammet-av-det-verste-snovaeret-pa-tiar

De årene det var så kaldt. Oslofjorden islagt!

Synes du det er kaldt nå, kan du snakke med de som er så gamle at de fremdeles har vinteren i 1966 friskt i minne. Det er den kaldeste vinteren Norge har opplevd siden 1900. YR.

https://www.yr.no/artikkel/de-arene-det-var-sa-kaldt-1.6935365

– Sjelden det ligger så mye is på fjorden. MOSS AVIS. 2010.

https://www.moss-avis.no/nyheter/sjelden-det-ligger-sa-mye-is-pa-fjorden/s/2-2.2643-1.3944158 

16. januar 2020. VG    HVA BETYR DETTE I SAMMENHENG. ER DET VÆRFORHOLD ELLER KLIMA PÅ SÅ KORT TID?

«Mot normalt»: Sjekk denne januar-varmen

I hele Norge har været vært unormalt varmt i årets første måned. Forklaringen er et naturlig klimafenomen, og den globale oppvarmingen. 

https://www.vg.no/nyheter/innenriks/i/y3n3oJ/mot-normalt-sjekk-denne-januar-varmen

Coronavirus!

BRUK AV MUNNBIND!

Hvorfor bruke munnbind i Norge? (Myndighetene nøler)

Ikke alle forstår dette!!!

(Til og med overordnede administrative personer i sykehusvesenet har gitt uttrykk for at det ikke er nødvendig bruk av munnbind for personer som ikke har nær pasientkontakt – dette gjelder f.eks. personer innen patologifaget)

Nå blir det kanskje anbefaling med munnbind når du er tett på andre mennesker – dette for ikke eventuelt å smitte andre!!

“Du kan jo ikke vite om du kanskje har covid-19”.

 MEN:

Hva med deg selv!

Er ikke munnbindbruk til hjelp/ beskyttelse for deg!

Joda:

Hvorfor bruker f.eks. patologene/ ansatte på en avdeling for patologi munnbind???

”Her smitter jo ikke personene materialet/ liket!” (Se ovenfor)

 

 

Jo:  Munnbind hjelper de ansatte nærmest til ikke å få ukjente partikler/ bakterier/ sopp/ prioner/ virus o.l. inn i munn og luftveier, og ansatte kan unngå alvorlige sykdommer.

Ved svært farlige ”infeksjonssykdommer” som f.eks. Creutzfeldt-Jakobs sykdom (CJS), HIV og Covid-19må, må ansatte beskytte seg enda bedre med å ha på seg spesielt fullt verneutstyr og verneopplegg på avdelingen.

Nærmest ingen i verden har obdusert døde personer med coronavirus p.g.a. smittefaren!

( Generelt er vevsmateriale fra pasienter til pasientdiagnosefastsetting fomalinfiksert og nok oftest ikke direkte ”smitteførende”)

Nærmest de første i verden:

COVID-19 Autopsies, Oklahoma, USA
Lisa M. Barton, MD, PhD,1
Eric J. Duval, DO,1
Edana Stroberg, DO,1
Subha Ghosh, MD,2
and
Sanjay Mukhopadhyay, MD3,

aqaa062

COVID-19 Dashboard by the Center for Systems Science and Engineering (CSSE) at

Johns Hopkins University (JHU)

https://coronavirus.jhu.edu/map.html

COVID-19 CORONAVIRUS PANDEMIC. “LIVE”.

https://www.statista.com/statistics/1105061/coronavirus-deaths-by-region-in-italy/

Kinesiske forskere har identifisert flere risikofaktorer hos koronapasienter. DAGENS MEDISIN.

 

 

VGs logo Live: Corona-viruset sprer seg i Norge og verden

Briefing-on-COVID-19-autopsy-Feb-2020.pdf. Autopsy practice relating to possible cases of COVID-19 (2019-nCov, novel coronavirus from China 2019/2020). The Royal College of Pathologists.

Fordelte og satte vaksinedoser i Norge https://www.vg.no/spesial/corona/vaksinering/norge/#kart

Mye om Coronaviruset i Norge/ Verden  VGhttps://www.vg.no/spesial/corona/

 

Vitenskapsmenn er ikke GUD!

Selv om vi i våre dager har oppdaget, funnet eller kommet frem til mange naturvitenskaplige empiriske konklusjoner eller forhold, bygger nærmest alle resultater på “overveiende sannsynlige konklusjoner”, men med usikkerheter og i beste fall trolig opp mot 100 % sannsynlig.

Trolig er nærmest intet eller mulig lite 100% sikkert. For å “sikre” har man i mange år utført forsøk, vurdert reelle vitenskaplige funn, betraktninger og kommet til konklusjoner, for å komme så nær den ønskelige100% sikkerheten.

 

Reel vitenskaplig tilegning gjelder som kjent innen multipple områder.

Selv om dette burde være ett overordnet fornuftig prinsipp, får man inntrykk av at flere og flere personer bruker pseudovitenskaplige innfall, som ofte bygger på pseudovitenskaplige innspill fra såkalte vitenskappersoner (mulig også vitenskappersoner i andre felt-/ fag- områder), “ikke vitenskaplige personer”/ “kvakksalvere”/ forståsegpåere, med “sikkerhet”-tankegang/ tro.

Noen saker blir også nærmest “religøs tro”, “sannheter” med politisk innhold og med gruppepress.

Dette kan også bero på at reell vitenskaplig tilnærming til feltet er er for svak/ vanskelig, eller i våre dager nærmest umulig og mulige konklusjoner kan også kreve lang tid for å komme videre.

Som kjent er det gjennom tidene også vitenskaplige sannheter son er blitt forandret senere.

Det er derfor viktig å forstå reell vitenskap og vi eller andre er ikke en slags GUD”!

– Mennesket blir stadig dummere  Fra NRK. https://www.nrk.no/viten/_-mennesket-blir-stadig-dummere-1.8394698

Menneskeheten nådde sin intellektuelle topp for minst 2.000 år siden, ifølge ny rapport – norske eksperter er ikke enige.

Hjerne
Crabtree – mannen bak rapporten – tror en athener fra år 1000 f. kr. villa utmerka seg som utprega intelligent i vår tid.FOTO: COLOURBOX

I disse jeger/sanker-samfunnene fikk dårlige valg ofte katastrofale konsekvenser.

– Intelligensgenene våre ble sannsynligvis utvikla i en verden der hvert enkelt individ ble utsatt for naturens ubarmhjertige seleksjonsmekanismer på daglig basis, sier professor Gerald Crabtree ifølge Telegraph.

Intelligens ble mindre viktig

Crabtree – en utviklingsbiolog ved Stanford-universitetet – har publisert en rapport i Trends in Genetics, der han argumenterer for at manglende seleksjonspress har ført til at menneskeheten har blitt stadig mindre intelligent.

Han mener at naturlig seleksjon, som lot de mest tilpasningsdyktige av våre forfedre føre sine gener videre, ikke lenger har samme gyldighet som før, og at genmutasjoner som har redusert intelligensen vår derfor har fått lov til å spre seg.

Crabtree sier at utviklinga av landbruk, som gjorde at menneskene begynte å danne bofaste samfunn, førte til at intelligens ble mindre viktig.

– En sanker/jeger som ikke klarte å komme opp med en god nok løsning for å skaffe mat og husly ville sannsynligvis dø sammen med sine etterkommere. En Wall Street-sjef som gjør en tilsvarende konseptuell feil får en bonus og blir en mer attraktiv make.

Lenge siden vi var på topp

Crabtree sier i rapporten at en mutasjon i hvilken som helst av 5.000 spesifikke gener ville vært i stand til å redusere vår intellektuelle og emosjonelle kapasitet.

Basert på genmutasjoners hastighet og de spesifikke genenes mottakelighet, har Crabtree regna seg fram til at vi nådde vår intellektuelle topp for mellom 2.000 og 6.000 år siden.

– Jeg tror at hvis en gjennomsnittlig borger i Athen fra år 1000 f. kr. plutselig hadde dukka opp i dag, ville vedkommende vært blant de aller smarteste. Han eller hun ville hatt god hukommelse, meninger om mye, og tydelig fokus på hvilke saker som er viktige.

– Er ikke pessimistisk

Glenn Peter Sætre
Glenn-Peter Sætre er ikke bekymra for at redusert grad av naturlig seleksjon har ført til dummere mennesker.FOTO: UIO

Evolusjonsbiolog Glenn-Peter Sætre forteller at Crabtrees rapport representerer en tilbakevendene idé – en frykt for at menneskeslekten degenererer fordi det naturlige utvalg ikke lenger har fritt spillerom i vårt moderne samfunn.

Det at vi har fjerna mange av de mest brutale utslagene av naturlig seleksjon gjør ham ikke pessimistisk på vegne av menneskehetens fremtidige sunnhet, intelligens eller empati.

 

– For det første har vi slettes ikke kvittet oss med naturlig seleksjon – den er bare ikke like påtagelig lenger, sier han til NRK.no.

– For det andre – den eneste mekanismen i tilleg til seleksjon som kan få en mutasjon til å øke i frekvens og på sikt, og erstatte den opprinnelige varianten, er usedvanlig lite effektiv i en så stor populasjon som mennesket.

Sætre forklarer at denne mekanismen kalles genetisk drift, og handler om at en genvariant kan øke i frekvens fra en generasjon til den neste. ikke fordi den øker overlevelsen eller reproduksjonen til bærereren, men på grunn av tilfeldigheter.

Odds: én til femten milliarder

Evolusjonsbiologen har satt opp et regnestykke som viser at sannsynligheten for at en ny mutasjon skal erstatte den opprinnelige ved hjelp av genetisk drift er én til femten milliarder.

– Jeg har da antatt at vi er 7.5 milliarder mennesker på jorda og at alle i snitt får to barn. Vi har derfor 15 milliarder genkopier av samme gen og det blir dermed også oddsen for at den nye mutasjonen blir den som til slutt vinner tilfeldighetenes spill på bekostningen av den opprinnelige varianten.

Hvis vi i tillegg tar naturlig seleksjon med i betraktninga blir oddsene for redusert intelligens som følge av genmutasjoner enda høyere.

– La oss se på en mutasjon som gjør bæreren litt dummere. Så lite som det at én av 10.000 vraker en bærer av det fordummende genet som partner, for eksempel fordi de synes en mer intelligent partner er mer attraktiv, er mer enn nok til at den fordummende genvarianten med hundre prosent sikkerhet vil forsvinne fra menneskeslekten innen overskuelig fremtid, sier Sætre.

Navigere sosiale systemer

Leif Edward Ottesen Kennair
Leif Edward Ottesen Kennair sier at intelligens hovedsakelig er noe som gjør oss bedre til å navigere komplekse sosiale systemer.FOTO: NTNU

Leif Edward Ottesen Kennair er evolusjonspsykolog, og heller ikke særlig bekymra for menneskehetens intelligens.

– IQ er fremdeles knytta til en mengde variabler som vi bruker for å måle suksess, og uansett beveger evolusjon seg svært sakte. Jeg tviler på at vi blir dummere som art, sier han til NRK.no.

Kennair forteller at vanlig konsensus er at mennesket – i alle nasjoner – ble smartere mellom 1900 og 2000 – dette kalles Flynn-effekten. I land som Norge og Danmark har dette flata ut de siste åra.

– Intelligens er – i et evolusjonspsykologisk perspektiv – hovedsakelig noe som gjør oss bedre til å navigere komplekse sosiale systemer.

Han påpeker samtidig at fremtiden er svært langt unna i et evolusjonært perspektiv.

– Det er per i dag ingenting som tyder på at intelligens vil være mindre viktig for suksess på så mange forskjellige områder i livet, og over så lang tidshorisont, at intelligensen til arten skulle være i fare.

Hvordan kan lys nærmest gå uendelig gjennom verdensrommet uten å svekkes og har ikke tiden gjennom verdensrommet noe å si?
ChatGPT sa:

Veldig bra spørsmål! La oss bryte det litt ned.

Hvorfor lys kan reise nesten uendelig gjennom verdensrommet uten å svekkes mye:

  1. Verdensrommet er nesten tomt (vakuum)
    I vakuum finnes det nesten ingen partikler (gass, støv, etc.) som kan absorbere eller spre lyset. Derfor forsvinner eller svekkes ikke lysstrålene så mye som de ville gjort hvis de skulle passere gjennom luft eller væske.

  2. Lys mister ikke energi bare fordi det reiser
    Lys består av fotoner, som beveger seg i konstant fart (ca. 300 000 km/s i vakuum). Fotoner mister ikke energi over tid bare fordi de beveger seg. De svekkes ikke av seg selv, i motsetning til for eksempel lyd som trenger et medium å spre seg i.

  3. Lyset sprer seg, men energi forblir
    Selv om lys fra en stjerne sprer seg i alle retninger, så blir det svakere i intensitet jo lengre unna man er, fordi energien fordeles på et større område (tenk på hvordan lys fra en lyspære virker svakere jo lenger unna du står). Men hver enkelt foton mister ikke energi av distansen i seg selv.

  4. Rødforskyvning reduserer energi over veldig lange avstander
    Over ekstremt store kosmiske avstander (milliarder av lysår), blir lyset «strukket» av universets ekspansjon, noe som gjør at bølgelengden øker og energien per foton reduseres (rødforskyvning). Det er en form for energitap, men ikke pga. mediet lyset går gjennom, snarere pga. universets utvidelse.


Hva med tidens betydning for lys som reiser?

  • Fra vårt perspektiv her på jorden tar lyset tid å komme fra et sted til et annet (f.eks. lys fra solen tar 8 minutter til oss).

  • Men for selve fotonet finnes ikke tid i tradisjonell forstand — i relativitetsteorien går tiden ikke fram for noe som beveger seg i lysets hastighet. For fotonet er reisen øyeblikkelig. Men for oss, som observerer det, tar det tid.


Oppsummering:

  • Lys kan reise nesten uendelig langt i verdensrommet fordi det nesten ikke møter noe som kan absorbere eller spre det.

  • Fotonene mister ikke energi bare fordi de beveger seg, men kan svekkes i intensitet fordi de sprer seg.

  • Over veldig store avstander kan universets ekspansjon redusere fotonenes energi.

  • Tiden har betydning for oss som observatører, men ikke for selve fotonene som beveger seg i lysets hastighet.


Vil du at jeg skal forklare mer om for eksempel rødforskyvning eller hvordan lys brytes og spres i atmosfæren?

Du sa:
Hvis ikke fotonet er relatert til tid hvordan kan man da snakke om stjerner som er mange millioner lysår unna. Er ikke det vi ser nåtid for fotoner
ChatGPT sa:

Dette er et klassisk, veldig spennende paradoks — og du treffer kjernen i hvordan vi forstår tid, lys og observasjon i universet!

La oss ta det steg for steg:


1. Fotonet «opplever» ikke tid, men vi gjør

Når vi sier at et foton ikke opplever tid, betyr det at ifølge Einsteins relativitetsteori, fra fotonets eget «perspektiv» (hvis det fantes et slikt), går reisen fra utsendelse til mottak umiddelbart — altså uten tid.

Men dette er et teoretisk konsept, ikke noe vi kan «føle» eller måle direkte, fordi fotoner ikke har bevissthet eller rammeverk for tid. Dette påvirker ikke oss som observatører.


2. Fra vårt perspektiv tar lys tid å reise

Når vi observerer en stjerne som er for eksempel 10 millioner lysår unna, betyr det at lyset vi ser nå faktisk ble sendt ut fra stjernen for 10 millioner år siden.

  • Lyset har brukt 10 millioner år på reisen gjennom verdensrommet.

  • Det vi ser er derfor et bilde av fortiden, ikke nåtiden til stjernen.


3. Hva betyr «nåtid» for oss?

«Nåtiden» er alltid i observatørens egen tid. For oss på jorden er «nå» akkurat når vi observerer lyset.

Men «nå» for stjernen er noe helt annet, fordi vi får informasjonen deres forsinket på grunn av lysets endelige hastighet.


4. Oppsummering — hvordan kan vi snakke om fjerne stjerner og tid?

  • Fotonet reiser uten å oppleve tid selv.

  • Vi som observatører opplever tid, og vi ser stjernen slik den var for millioner av år siden, ikke slik den er «nå» i stjernens egen tid.

  • Derfor er all astronomisk observasjon en titt inn i universets fortid.


Et enkelt bilde:

Tenk på at du sender en postkort til en venn 10 år unna. Brevet bruker 10 år på å komme fram. Den som mottar brevet i dag, får et «budskap» fra 10 år tilbake i tid, selv om du har skrevet det for lenge siden. Fotonet er «brevet», som reiser uten tid å oppleve, men budskapet er gammelt for mottakeren.


Vil du at jeg skal forklare mer om hvordan vi bruker dette i astronomi, for eksempel hvordan vi kan «se tilbake i tid» på universets begynnelse?

Du sa:
Med dette vet vi jo ikke om hvordan universet er i dag
ChatGPT sa:

Nettopp — det er helt riktig! Når vi observerer universet, ser vi alltid en slags fortid, aldri universet slik det er «akkurat nå» utenfor vår umiddelbare nærhet.

Her er noen viktige punkter rundt det:

  1. Informasjonen fra fjerne objekter er forsinket
    Lys (og annen elektromagnetisk stråling) trenger tid for å komme til oss. Derfor ser vi f.eks. galakser som de var millioner eller milliarder av år siden.

  2. Universet “nå” er utenfor vår direkte observasjon
    Det vi kan observere er begrenset til vårt observable univers, det vil si alt lys som har hatt tid til å nå oss siden universets begynnelse. Men vi kan aldri direkte observere noe som skjer “akkurat nå” milliarder av lysår unna.

  3. Men vi kan lage modeller og simuleringer
    Astronomer bruker observasjoner av mange objekter på forskjellige avstander og tidsaldre for å lage matematiske modeller av universets utvikling. På den måten kan vi estimere hvordan universet sannsynligvis ser ut i dag, selv om vi ikke kan se det direkte.

  4. Universets utvidelse og kosmisk bakgrunnsstråling
    Observasjoner av den kosmiske mikrobølgebakgrunnen og galaksers rødforskyvning hjelper oss å forstå universets historie og utvikling, og gir oss et godt bilde av universets tilstand i ulike epoker.


Kort sagt:

  • Vi ser fortiden når vi ser langt ut i universet.

  • Vi vet ikke med sikkerhet hvordan fjerne steder er akkurat nå.

  • Vi bruker vitenskapelige metoder for å forutsi universets nåtid basert på fortidens data.


Hvis du vil, kan jeg forklare hvordan astronomene bruker disse observasjonene til å lage slike modeller!

Du sa:
Kan man da teoretisk kunne se selv og hele livsløpet utover i verdensrommet når tiden går bakover jo lengere man kommer ut i verdensrommet
ChatGPT sa:

Interessant tanke! Men tid går ikke bakover jo lenger ut i verdensrommet du ser — det er en litt vanlig misforståelse. La meg forklare hvordan tid og observasjon henger sammen i universet:


Hva skjer når vi ser langt ut i verdensrommet?

  • Når vi observerer fjerne objekter i universet, ser vi dem slik de var i fortiden, fordi lyset har brukt tid på å reise hit.

  • Jo lengre unna objektet er, jo lenger tilbake i tid ser vi — men tiden selv går fremover overalt i universet, også der ute.


Tiden går ikke bakover i universet

  • Det er ikke slik at tiden går bakover når vi ser lengre ut i verdensrommet.

  • Det vi opplever er at lyset vi mottar kommer fra et tidligere tidspunkt i objektets liv. Vi «ser inn i fortiden», ikke at tiden der har reversert.


Hvordan kan vi «se livsløpet» til objekter i universet?

  • Ved å observere mange objekter i forskjellige avstander (altså på forskjellige tidspunkter i fortiden), kan astronomer sammenstille et slags tidslinjebilde av hvordan stjerner, galakser og andre strukturer utvikler seg gjennom tid.

  • Men dette er ikke ett simultant øyeblikksbilde; det er en sammensatt fortelling basert på mange separate observasjoner.


Kort oppsummert:

Hvordan det oppleves Hvordan tid faktisk er i universet
Vi ser fjerne objekter som de var i fortiden Tiden går alltid fremover overalt i universet
Vi ser ikke «nå» i fjerne deler av universet «Nåtiden» er alltid lokalt, for hvert objekt og observatør
Vi kan lage modeller av utvikling basert på fortidige observasjoner Tidens retning er entydig og universell (mot fremtiden)

Vil du at jeg skal forklare mer om hvordan universets tidsbegrep fungerer i relativitetsteorien?

Du sa:
Ja
ChatGPT sa:

Flott! Her er en enkel introduksjon til hvordan tid fungerer i universet ifølge relativitetsteorien, som er Einsteins teori som beskriver tid, rom og hvordan de henger sammen:


1. Tid og rom er ikke separate — de danner et fire-dimensjonalt «romtid»

  • I klassisk fysikk tenkte man på tid og rom som helt adskilte ting: tid går jevnt fram, og rommet er et tredimensjonalt «sted».

  • Relativitetsteorien viser at tid og rom henger sammen i en helhet — kalt romtid.

  • Det betyr at tid kan oppleves ulikt av forskjellige observatører avhengig av hastighet og gravitasjonsfelt.


2. Tidens relativitet — tid går ikke likt for alle

  • Hvis du beveger deg veldig fort (nær lysets hastighet), går tiden saktere for deg sammenlignet med en som står stille. Dette kalles tidsdilatasjon.

  • Sterke gravitasjonsfelt (som nær et svart hull) kan også få tiden til å gå saktere — kalt gravitasjonell tidsforskyvning.


3. Ingen absolutt «nåtid» i universet

  • Hva som skjer «nå» avhenger av observatørens bevegelsestilstand og plassering.

  • To personer som beveger seg forskjellig kan ha ulike oppfatninger av når noe skjer.

  • Derfor finnes det ikke én universell klokke eller ett universelt «nå».


4. Tidens retning

  • Til tross for denne relativiteten har tid en retning — ofte kalt tidsretning eller «pil av tid».

  • Denne retningen går alltid fremover mot fremtiden, knyttet til økende entropi (grad av uorden) i universet.

  • Vi kan aldri oppleve tid som går bakover.


5. Hva betyr dette for observasjon av universet?

  • Når vi observerer fjerne objekter, ser vi lys som har brukt tid på å reise til oss.

  • Det vi ser er en hendelse som skjedde i fortiden til det objektet, ikke «nå» der ute.

  • Men tiden der ute går fortsatt fremover, slik den gjør for oss.


En liten analogi

Tenk på universet som et enormt «romtid-kart». Alle hendelser ligger et sted i dette kartet — med både rom og tid. Når vi sender og mottar lys, henter vi informasjon fra et bestemt punkt i kartet, som kan være langt unna i både rom og tid.


Vil du at jeg skal forklare noen konkrete konsekvenser av dette, som for eksempel hvorfor vi ikke kan sende signaler bakover i tid, eller hvordan GPS-systemer må korrigere for relativistiske effekter?

Du sa:
Ja
ChatGPT sa:

Kult! La oss ta to konkrete og praktiske konsekvenser av relativitetsteorien — som viser at disse «rare» konseptene faktisk påvirker hverdagen og teknologien vår:


🔹 1. Hvorfor vi ikke kan sende signaler bakover i tid

👉 Relativitet og årsak-virkning:

Einsteins relativitetsteori forbyr informasjon (eller noe med masse) å bevege seg raskere enn lyset. Hvis noe skulle det, kunne det føre til at årsaken skjer etter *virkningen — som bryter hele logikken i hvordan universet fungerer.

Et tankeeksperiment:

  • La oss si du sender et signal til en annen person, og dette signalet går raskere enn lyset.

  • I en annen referanseramme (altså for en annen observatør i bevegelse), kan det da se ut som signalet kom fram før du sendte det.

  • Det ville i praksis bety at du sendte informasjon tilbake i tid – og dette bryter med kausalitet, altså at årsak skal skje før virkning.

Derfor:

Relativitetsteorien tillater ikke at noen informasjon eller fysisk gjenstand kan reise tilbake i tid, selv om vi ser langt tilbake i tid med teleskoper. Vi ser bare fortidens lys, vi endrer den ikke.


🔹 2. Hvordan relativitet påvirker GPS i dag

GPS-satellitter og tid:

  • GPS-satellitter går i bane rundt jorda og beveger seg raskt, i tillegg til at de er lenger unna jordens tyngdefelt.

  • Ifølge spesiell relativitetsteori: Satellitter beveger seg raskt → tiden går litt saktere for dem.

  • Ifølge generell relativitetsteori: De er høyere i gravitasjonsfeltet → tiden går litt raskere for dem.

➡️ Begge disse effektene må tas med i beregningene.

Hvor stor forskjell?

  • Uten korrigering ville GPS-klokkene vært feil med ca. 10 km per dag.

  • Derfor må GPS-systemet konstant korrigere for relativistisk tidsforskjell for at posisjonen din skal være nøyaktig ned til meter- eller centimeter-nivå.


👇 Oppsummert

Fenomen Forklaring Konsekvens
Kan vi sende informasjon bakover i tid? Nei, fordi det ville bryte årsak-virkning Ikke mulig uten å bryte fysikkens lover
GPS og relativitet Satellitter opplever tid forskjellig pga. hastighet og tyngdefelt Systemet må korrigere for tidsforskjeller for å fungere

Verdens sjeldneste sykdom

Visste du at verdens sjeldneste sykdom er beskrevet i Norge? Det vil si den er ikke oppstått ennå, men en gang i fremtiden dukker den nok opp. Jeg har et nært personlig forhold til denne sykdommen, for den har forfulgt meg i årevis. Det begynte med at jeg var medisinstudent i Oslo i 1960-årene, og den gangen var Rikshospitalet det mest avanserte sykehuset i Norge. Hit kom pasienter fra hele landet med de merkeligste, sjeldneste og mest vanskelige sykdommer som kunne tenkes. Det fikk studentene merke: Jo mer sjelden en sykdom var, desto bredere omtale fikk den i forelesningene. Derimot hørte vi knapt om alminnelige sykdommer som feilte folk flest og som vi virkelig kom til å se i praksis. Utover i den kliniske delen av studiet irriterte jeg meg grenseløst over alle disse sjeldne sykdommene som vi måtte høre om i dobbeltforelesninger fordi vi aldri kom til å se dem igjen noen gang. Denne skikken forplantet seg, og på anatomen ble det holdt en dobbeltforelesning om podocytten – denne merkelige og sjeldne cellen som sitter på glomerulusmembranen i nyren. Den har lange fotliknende utløpere, hvilket forklarer navnet: fotcellen.

 

 

Siden tok det meg mer enn fem år å skrive og omskrive en bitte liten artikkel med tittelen «Sjeldne sykdommer», som ble publisert i Terapeutiske Fremskritt, informasjonsbladet til Apotekernes Laboratorium i Oslo. Men da artikkelen først kom på trykk, slo den ned som en bombe. Mange leger og studenter moret seg over harselasen over legene på Rikshospitalet og «finmedisinen». Siden ble den omsatt til engelsk og utgitt i USA i The Journal of Irreproducible Results (1). Påstanden om at det virkelig fantes sykdommer som var så sjeldne at de ikke hadde forekommet ennå ble tatt alvorlig, og ikke lenge etter var den tatt inn i The Guinness Book of Records: «The rarest disease in the world, not yet described, but predicted by a Norwegian medical doctor» (2). Jeg fikk også sendende mikroskopiske snitt fra kolleger som lurte på om en nyretumor de hadde funnet kunne være et podocytom. En tid kunne jeg også sole meg i berømmelsen over å ha beskrevet verdens sjeldneste sykdom, og artikkelen ble trykt i flere engelske, tyske og amerikanske bøker om medisinske rariteter. Men det endte ikke noe bra: Etter noen år ble sykdommen tatt ut av Guinness? Rekordbok. Selv for dem var sykdommen for sjelden. Egentlig beviste det jo at jeg hadde rett, men likevel forsvant jeg i glemselen. Lærdommen er også at en spøk kan bli tatt alvorlig.

De fleste pasienter lider av vanlige sykdommer, men de sjeldne sykdommene fikk uforholdsmessig mye oppmerksomhet i medisinstudiet. Det ga opphav til beskrivelsen av sykdom som ingen ennå har sett.

Sjeldne sykdommer

Ole Didrik Lærum** 

(Fra: Institutt for generell og eksperimentell patologi, Universitetet i Oslo.

Sjef: Professor dr.med. Olav Hilmar Iversen.)

Sjeldne sykdommer ser man vanligvis ikke ofte (3). Når en av dem dukker opp, er det derfor naturlig å skrive om det, fortrinnsvis i form av en kasuistikk.

Slike kasuistikker har gjerne et pussig fellestrekk: Man skriver om en sykdom man har observert et eller to tilfeller av, fordi den er så sjelden. Og så konkluderes det med at denne sykdommen slett ikke er så sjelden likevel; ja, man bør faktisk være oppmerksom på den i praksis. Sitat: «Bare iløpet av siste 30-årsperiode har vi hatt to slike tilfeller her i landet.» Slike kasuistikker kan beskrive flere forskjellige typer rare og uvanlige sykdomsbilder.

Vi skal gi en liten oversikt over hva slags typer det dreier seg om, og etterpå gi en analyse av slike sykdommers indre vesen, egenart og forekost i relasjon til både vårt daglige og vårt universelle sjeldenhetsbegrep.

TYPER AV UVANLIGE SYKDOMMER

1) Sjeldne sykdommer som ikke er så ualminnelige likevel, på grunn av at de ikke diagnostiseres.

Folk blir ikke gjort oppmerksom på at de lider av disse og går derfor helt intetanende omkring. Vi kan godt si at disse sykdommene ikke er skikkelig markedsført. Her kan radio, TV og presse gjøre mye. Det gjør de også.

Hver gang det er kampanjeuke for en bestemt sykdom, godt understøttet av våre massemedia, strømmer folk til legekontorene dagen etter. Hvis vi dertil fikk en sjeldenhetsuke, kunne man kanskje fiske en rekke rariteter.

Et kasus illustrerer dette:

NN, mann, f. 1940, daværende medisinsk student, leste våren 1963 i avisen at det hadde opptrådt smittsom hestehoste på Bjerkebanen i Oslo. Dette forløp ukomplisert. Vinteren 1964 leste han på ny i avisen at det hadde kommet hestehoste, denne gang i stallene på Øvrevoll. Etter den siste artikkelen følte han seg ikke bra. I løpet av noen dager utviklet deg seg snue, febrilia og en sterk, vedvarende hoste. Hosteanfallene startet pianissimo, tempoet var først andante, deretter fult av en sterk crescendo opp til forzato (NN var ivrig amatørmusiker), og munnet så ut i en lengre passasje med ritardando og sterkt kneggende hostestøt. NN oppsøkte lege, som aldri hadde hørt om hestehoste hos mennesker. NN måtte gå med uforrettet sak, men ble senere spontant helbredet. NN mener bestemt at det var avisartikkelen som utløste sykdommen.

En annen lidelse som ofte ikke diagnostiseres, er det syndrom som først ble beskrevet av Getz (2), nemlig tredje-ventrikkel-flimmer med forhøyet cisternetrykk. Syndromet forekommer gjerne etter en belivet aften og blir populært benevnt som «dagen derpå». Her ser vi en relativt alminnelig tilstand som ikke blir erkjent fordi det er så vanskelig å registrere om en pasient har tredje-ventrikkel-flimmer eller ikke.

2) Sykdommer som er sjeldne fordi de er avhengig av bestemte tidsepoker

Uttrykket «et astmatisk lokomotiv» er velkjent i litteraturen. Men det er få som er klar over hvorfor astma hos lokomotiver ikke forekom på 1700-tallet. Dette skyldes at først måtte Stephenson oppfinne damplokomotivet. Nå er tilstanden igjen blitt sjelden. Den sees i alle fall ikke på våre sykehusavdelinger. Grunnen må åpenbart være at damplokomotivet nå er erstattet av diesel- og elektriske lokomotiver.

3) Sykdommer som er sjeldne fordi de er sjeldne

Slike sykdommer blir under forelesninger gjerne presentert over en dobbelt-time. Omtalen avsluttes som regel i følgende ordelag: «Tilstanden er slett ikke så sjelden og er derfor viktig å være oppmerksom på. Enhver som tilbringer livet sitt på en indremedisinsk avdeling vil kunne ha gode sjanser til å få se et tilfelle av sykdommen. Selv har jeg sett ett tilfelle. Det var før krigen.»

Går vi nå et skritt videre, kan vi formulere følgende problemstilling, som er utgangspunkt for den aktuelle undersøkelse: Fins det sykdommer som er så sjeldne at de ennå ikke har forekommet?

Hvis det gjør det – og det må vi gå ut fra – så er der er i så fall to typer som føyer seg til i rekken:

4) Sykdommer som ennå ikke har forekommet, men som vil forekomme en gang, enten før eller senere

Et typisk eksempel på en slik lidelse er månestøvforgiftning.

En annen viktig, hittil ikke beskrevet sykdom i denne gruppen er podocytom i nyren. Podocyttene er som kjent epiteliale celler som står festet med tallrike fotprosesser til membranen i glomerulusnøstet og deltar i filtreringen av urinen (Fig. 1). Disse cellene har ennå ikke laget noen tumor.

Men en gang vil de. Det blir et podocytom, en høyt differensiert benign tumor, som først ble forutsagt og beskrevet i 1971 i denne artikkelen (Lærum’s tumor). Det karakteristiske elektronmikroskopiske bilde ved denne tilstand er at fotprosessene går i utakt (Fig. 2)

5) Sykdommer som ennå ikke har forekommet og som heller ikke vil forekomme noen gang

Disse er meget sjeldne og har liten praktisk klinisk betydning. Det er ikke nødvendig for almenpraktikeren å kunne noe om dem.

*Ethvert medisinsk tidsskrift med respekt for seg selv bringer originalartikler. Imidlertid har også TF respekt for seg selv. I dette nummer ser vi oss derfor i stand til å bringe en særlig original originalartikkel. Forfatterens synspunkter deles ikke nødvendigvis av redaksjonen.

**Terapeutiske Fremskritt, 1971, 17, 46 – 50.

DISKUSJON

Er vårt sjeldenhetsbegrep foreldet? Det er i alle fall upresist. Som tidligere demonstrert brukes ordet «sjelden» i medisinske forbindelser fortrinnsvis i artikler som skrives fordi en sykdom er sjelden, men hvor man prøver å vise at den i virkeligheten er hyppig. Artikkelen blir derfor antatt til publisering både fordi sykdommen er så sjelden og fordi den samtidig synes hyppig.

Samtidig er vårt sjeldenhetsbegrep flytende. Nye sjelden sykdommer kommer. Andre sjeldne sykdommer blir borte og forekommer ikke mer. Det er derfor en tanke å ta vare på visse sjeldne sykdommer før de forsvinner helt.

Videre er vårt sjeldenhetsbegrep stadig utsatt for angrep og risikerer å bli uthulet og miste sin praktiske betydning. Vi må derfor passe på ikke å bruke ordet «sjelden» så ofte at det blir alminnelig. Vi må heller ikke la oss villlede når sjeldenhetsbegrepet blir trukket inn ved banale lidelser som forekommer på en uvanlig måte. Typisk eksempel på en slik tilstand er caries hos tannløse.

Tar vi samtlige av våre nåværende kjente sykdommer og grupperer dem etter forekomst, viser det seg at gruppen «alminnelige sykdommer» bare omfatter et relativt lite antall sykdomsenheter. Gruppen «ualminnelige sykdommer» er langt større. Men tar vi så gruppen «sjeldne sykdommer», så omfatter bare en liste over navnene en tykk bok (2). Således eksisterer det egentlig en vrimmel av obskure sykdommer og syndromer. Hver enkelt av dem ses riktignok svært sjelden, men til gjengjeld er det mange av dem. Tilsammen utgjør de derfor en betydningsfull gruppe, som sammenlagt kanskje blir noe av det viktigste vi har med å gjøre i medisinen.

Konklusjon: sjeldenheter er ikke lenger noen sjeldenhet. Hva er de da?

SUMMARY

A survey of our concept of rare diseases is given. The author demonstrates that there exist diseases which hitherto never occurred, som of these will never occur in the future either. A new tumour, podocytoma («Lærum’s tumour»), a benign lesion of the kidney, is described, to illustrate the pathology of a clinical entity without known existence.

It is concluded that because there are so many different types of them, rare diseases should no longer be considered as uncommon.

OTHER WEB-sites:

Patologi Norge

Skypat Norway

WordPress skypat

WordPress pat

FINNMEST

Alt innhold på https://www.skypat.no/pathology er egentlig beregnet til internt bruk av/ for eier. Copyright © SkyPat 1996 – © –  Det foreligger ikke ansvar for opphav, innhold o.l. fra eksterne nettsider/ lenker eller sider/ innhold o.l. på https://www.skypat.no/pathology og eiers andre lenker. Bruk utenom av andre personer gjøres på eget ansvar. Vær Varsom- plakatens regler for god presseskikk følges mulig ikke. Enighet i  alle linker og sider trenger ikke å være tilstede! All rights reserved.

Norway 2022

Mine Lenker:

Overveiende om PATOLOGI:

1.PATOLOGI hovedside, med rik MENU Hovedside i patologi: https://www.skypat.no/pathology

  1. PATOLOGI wordpress. Mere om bl. a. patologi : https://www.patologi.com/wordpress
  2. PATOLOGI. Lenke helt fra 1996. Første i Nord-Europa (Nå 26 år) :https://www.patologi.com  eller  http://patologi.no
  3. SKYPAT Annen patologiside/ klima: https://www.skypat.no

Overveiene om KLIMA – KLIMAHYSTERI – Fakta:

  1. SKYPAT wordpress. Mye om klimaet vær: https://www.skypat.no/wordpress

Annet FAKTA:

  1. FINNMEST finn “Finnmest finn alt”: https://www.skypat.no/finnmest
  2. TVILER Sannhet Usikkerhet: https://www.skypat.no/tviler

Histopatolog

All rights rights reserved        Copyright © SkyPat 1996 – ©