Tviler mye ikke alt doubt everything reell sannhet usikker vitenskap forandrer seg stadig
Forsker dubietas senter 2023
Hvis du vil ha mere informasjon så gå til MENU på siden og til linkene nedenfor!
NYE INNLEGG LIGGER UNDER BLOGG I MENYEN!
Reklamene som du ser på sidene kan bare dekke en liten del av driftskostnadene, men bare hvis du er så snill å klikke på annonser! For deg skjer ingenting! Da kommer det inn til den tekniske side et par kroner til litt dekning av utgiftene. Tusen takk!
Også mere angående årsaken til krigen i Ukraina:
Er 1= 0.99999…..?
1/3 er = 0.33333…… og dette er vel ok! Så 1= 1/1= 0.99999……!
Mellom 2 forskjellige vanlige tall finner vi uenderlig med tall.
Imidlertid er der ingen tall mellom 1 og 0.99999…….! (Er det «samme tallet»)
Uenderlig!
How many circlesdo you see??
STRØM-STRØM-STRØM-STRØM. Nå (2023) vet vi hvordan det gikk!
Dyrere, men politikerne tar ingen lærdom! Dette er flaut !!! Man kan ikke stole på politikerene
Se Debatten fra 2018.
1. mars 2018 – Debatten: Acer og EU
1. mars 2018 kl. 21:24
1 t
Hvis jeg sier Acer og RME, sider du kanskje: OK, den debatten skal jeg i hvert fall ikke se! Men hva om jeg sier at Norge kan miste kontrollen over vannkraften, og at de skyhøye strømprisene vi har nå kan bli enda høyere? Da må du vel se Debatten? Direktesendt debattprogram med programleder Fredrik Solvang
Se også nedleggelse av Ullevål Sykehus som Senterpartiet (Bondepartiet) i Oslo hadde ett stort bilde på Karl Johans gate før valget, hvor de lovet sikkert å beholde sykehuset!
Trygve Magnus Slagsvold Vedum avskrev dette etter å ha kommet inn i regeringen. Mange ble lurt på forhånd til å stemme på «»slakteren»».
(Hentet):
ULLEVÅL-KAMP: Senterpartiets Jan Bøhler, som var partiets førstekandidat i Oslo i stortingsvalget, og Sp-leder Trygve Slagsvold Vedum, argumenterte i valgkampen for at de vil bevare Ullevål sykehus. Foto: Gorm Kallestad (NTB scanpix)
«Ikke gjør som «mora» di sier Jens/ Jonas
ikke hør på hu
ikke gjør som mora di sier Jens/ Jonas
Mora di er ei Ku» ( Hentet delvis fra Ole Paus)
Digital Pathology / AI
AI is a «strong tool»that is being used more and more in many contexts and for many tasks. Now many companies and managers are trying to get it introduced in medical professional areas, especially in hospital professions. This should be very good and a good aid to the professionals. However, the professionals/users are almost not involved in the development, and the scheme is implemented without sufficient participation. The scheme is often cumbersome/not user-friendly and not a good aid for the special professionals within the healthcare system. Bureaucratic figures/other things for the hospital’s administration and other administrative staff are often highlighted in the programmes. Managers are therefore often satisfied and also believe that special professionals can be reduced, as the programs can possibly be «smarter, faster and can arrive at results day and night without fatigue and nutrition». The results can also be «more correct» – In time, you can probably go in this direction, but it is difficult to predict.
However, it is something that I have yet to see in hospital/health administration/politics.
Why not develop programs/AI within and for administration in the health care system in order to greatly reduce the health administrative staff. Now directors/assistant directors/other – and managers of small units “get it”. The number of administrative people is approaching the number of necessary professional people! This was not the case a few years ago. There is and is becoming more and more «bureaucratitis».
Conclusion: Use AI and create programs to reduce the number of bureaucrats!
Helse Sør-Øst vil sende pasientdata til skylagring hos et amerikansk firma. Det er ikke lov å sende pasientdata utenfor EUs område og Norge følger EU. Men Helse Sør-Øst argumenterer med at det kan komme en avtale mellom EU og USA til høsten, hvis ikke gjør det likevel ikke noe for amerikanerne har ingen grunn til å gå inn i norske pasientdata.Det er et argument som vil gjøre mange personvernregler overflødige.Helse Sør-Øst begrunner skyløsningen med at de vil rasjonalisere driften slik at staben kan konsentrere seg om arbeidet og ikke registrering av pasientene.På sykehusene legger man vekt på å behandle pasientene for riktig lidelse. Det er uklart hvordan digitalisering vil øke effektiviteten.
Egne bemerkninger:
Før hadde helsevesenet/ alle involverte/ ansatte i Norge taushetsplikt angående pasientdata/ pasientjournal.
Mulig på grunn av datainføringer, økonomiske faktorer og mulig mangel på kompliserte dataprogrammer/ lagringssteder og dataeksperter, er det etter at man gikk over fra “mere sikre papirjournaler” eller datalagring mere lokalt, kommet en rekke opplegg/ gjøremål fra helsevesenet som utvanner de taushetsbelagte pasientopplysningene, særlig innen helse.
Dette kan gjelde datahjelp med sendte helseopplysninger til andre land (f. eks. Litauen) og røntgendiagnostisering til billigere utenlandske aktører. Dette er ille for for oss alle (alle blir vi pasienter) og er eller burde være ulovlig. Det ser ut til at dette ble stoppet. NAV kan pussig nok innhente pasientopplysninge som de mener de trenger.
Nå er det mye verre hvis dette nye går igjennom!!!!
I det alt på Internett mer eller mindre “flyter omkring” selv med de beste sikkerhetsopplegg, vil det nok i fremtiden være en rekke “sikkerhetshull” i et slikt system. Det kan f.eks. være interessant for andre makter, myndigheter og utenlandske eller norske forskere/ hjelpere.
Hvem er ansvarlig og hvem har ansvaret nå og i fremtiden når systemet ligger utenfor landet? Hva med det utenlandske “private” firma som eventuelt får nye eiere/ bli kjøpt opp av andre/ andre land eller går konkurs? Det vil bli en oppsmuldring av ansvar, noe man ofte har sett i andre saker!
I det de som sitter i Helse Sørøst er valgt inn, vil ansvaret i fremtiden nærmest forsvinne.
Datatilsynet og Helsedirektoratet må stoppe forslaget og lage fremtidige opplegg for datasikkerhet/ taushetsbelagte pasienthelseopplysninger innen privat og offentlig helsevesen, og ikke la en slik offentlig/ halvprivat (se Brønnøysundregisteret) som Helse SørØst, få gjøre mere nærmest som de vil! (De tenker oftest og mest på økonomi!)
(Privacy Policy
(We do not save your info, sell your personal data, or do anything else to violate your privacy)
Copyright: The design of this site is Copyright 2023 by BoredHumans.com.
BoredHumans.com is owned by:
Impulse Communications, Inc.
9450 SW Gemini Dr. #56742
Beaverton, OR 97008
Email: eric@boredhumans.com)
We created 75 fun artificial intelligence (AI) pages you can use for free:
Coming Soon – AI Stock Market Predictions – We use machine learning to predict the prices of stocks and crypto coins.
Coming Soon – Guess the Jellybeans – Can you guess better than our AI how many jelly beans are in the jar
About Artificial Intelligence
Artificial intelligence is a general term that can refer to many different techologies, such as those used in self-driving cars, facial recognition, customer service bots, language translation, cancer drug discovery, sales forcasting, robots, and much more. The «thinking» part of AI is known as Machine Learning, where a computer program (such as a neural network) is trained on large amounts of data. For example, if you show a neural network thousands of labelled photos of cats and dogs, it can quickly learn to predict with 98% accuracy if a new image is a cat or a dog. Similarly, to create a machine learning model to predict the stock price of Apple, feed it the past several years of Apple’s stock price and it can then make a prediction each new day if Apple will go up or down.
Most machine learning programs run locally on a data scientist’s PC or server, in programming languages such as Python, C++, or Java, and are not made to be accessed via a web page. We created BoredHumans.com specifically to showcase AI to the general public over the Internet.
Hva med “Klimafolkets” ønske om 2 graders reduksjon?
Hvordan vil de at klimaet/ været skal være?
Hver gang det er fint vær og varme om sommeren er det klimaet som har skyld, men når det er ekstremt kalt hører vi ikke fra “folket”- mulig de mener det bare er værforhold.
Er det ønskelig med 2 graders reduksjon for Norge? Hvordan blir været da, og er “folket” da fornøyd med “riktig” vær? Har de “forsket” på dette? Troen er sterk!
“Kulde tar mer liv enn varme”.
Husk også at CO2 er helt nødvendig for bl. annet “grønn vekst” og ikke er en gift!
(Ordet ekstremvær er mulig ikke det du forbinder med ekstrem. Se definisjonen som er utarbeidet av Meterologisk Institutt).
“Meteorologisk institutt utsender ekstremvarsler når været kan utgjøre en fare for liv og verdier dersom det ikke igangsettes forebyggende tiltak”. https://no.wikipedia.org/wiki/Ekstremv%C3%A6r
Sjokk-kulde på Kanariøyene, snøkaos i Spania. VG 2009.
Synes du det er kaldt nå, kan du snakke med de som er så gamle at de fremdeles har vinteren i 1966 friskt i minne. Det er den kaldeste vinteren Norge har opplevd siden 1900. YR.
Hvorfor bruke munnbind i Norge? (Myndighetene nøler)
Ikke alle forstår dette!!!
(Til og med overordnede administrative personer i sykehusvesenet har gitt uttrykk for at det ikke er nødvendig bruk av munnbind for personer som ikke har nær pasientkontakt – dette gjelder f.eks. personer innen patologifaget)
Nå blir det kanskje anbefaling med munnbind når du er tett på andre mennesker – dette for ikke eventuelt å smitte andre!!
“Du kan jo ikke vite om du kanskje har covid-19”.
MEN:
Hva med deg selv!
Er ikke munnbindbruk til hjelp/ beskyttelse for deg!
Joda:
Hvorfor bruker f.eks. patologene/ ansatte på en avdeling for patologi munnbind???
”Her smitter jo ikke personene materialet/ liket!” (Se ovenfor)
Jo: Munnbind hjelper de ansatte nærmest til ikke å få ukjente partikler/ bakterier/ sopp/ prioner/ virus o.l. inn i munn og luftveier, og ansatte kan unngå alvorlige sykdommer.
Ved svært farlige ”infeksjonssykdommer” som f.eks. Creutzfeldt-Jakobs sykdom (CJS), HIV og Covid-19må, må ansatte beskytte seg enda bedre med å ha på seg spesielt fullt verneutstyr og verneopplegg på avdelingen.
Nærmest ingen i verden har obdusert døde personer med coronavirus p.g.a. smittefaren!
( Generelt er vevsmateriale fra pasienter til pasientdiagnosefastsetting fomalinfiksert og nok oftest ikke direkte ”smitteførende”)
Nærmest de første i verden:
COVID-19 Autopsies, Oklahoma, USA Lisa M. Barton, MD, PhD,1 Eric J. Duval, DO,1 Edana Stroberg, DO,1 Subha Ghosh, MD,2 and Sanjay Mukhopadhyay, MD3,
Selv om vi i våre dager har oppdaget, funnet eller kommet frem til mange naturvitenskaplige empiriske konklusjoner eller forhold, bygger nærmest alle resultater på “overveiende sannsynlige konklusjoner”, men med usikkerheter og i beste fall trolig opp mot 100 % sannsynlig.
Trolig er nærmest intet eller mulig lite 100% sikkert. For å “sikre” har man i mange år utført forsøk, vurdert reelle vitenskaplige funn, betraktninger og kommet til konklusjoner, for å komme så nær den ønskelige100% sikkerheten.
Reel vitenskaplig tilegning gjelder som kjent innen multipple områder.
Selv om dette burde være ett overordnet fornuftig prinsipp, får man inntrykk av at flere og flere personer bruker pseudovitenskaplige innfall, som ofte bygger på pseudovitenskaplige innspill fra såkalte vitenskappersoner (mulig også vitenskappersoner i andre felt-/ fag- områder), “ikke vitenskaplige personer”/ “kvakksalvere”/ forståsegpåere, med “sikkerhet”-tankegang/ tro.
Noen saker blir også nærmest “religøs tro”, “sannheter” med politisk innhold og med gruppepress.
Dette kan også bero på at reell vitenskaplig tilnærming til feltet er er for svak/ vanskelig, eller i våre dager nærmest umulig og mulige konklusjoner kan også kreve lang tid for å komme videre.
Som kjent er det gjennom tidene også vitenskaplige sannheter son er blitt forandret senere.
Det er derfor viktig å forstå reell vitenskap og vi eller andre er ikke en slags GUD”!
– Intelligensgenene våre ble sannsynligvis utvikla i en verden der hvert enkelt individ ble utsatt for naturens ubarmhjertige seleksjonsmekanismer på daglig basis, sier professor Gerald Crabtree ifølge Telegraph.
Intelligens ble mindre viktig
Crabtree – en utviklingsbiolog ved Stanford-universitetet – har publisert en rapport i Trends in Genetics, der han argumenterer for at manglende seleksjonspress har ført til at menneskeheten har blitt stadig mindre intelligent.
Han mener at naturlig seleksjon, som lot de mest tilpasningsdyktige av våre forfedre føre sine gener videre, ikke lenger har samme gyldighet som før, og at genmutasjoner som har redusert intelligensen vår derfor har fått lov til å spre seg.
Crabtree sier at utviklinga av landbruk, som gjorde at menneskene begynte å danne bofaste samfunn, førte til at intelligens ble mindre viktig.
– En sanker/jeger som ikke klarte å komme opp med en god nok løsning for å skaffe mat og husly ville sannsynligvis dø sammen med sine etterkommere. En Wall Street-sjef som gjør en tilsvarende konseptuell feil får en bonus og blir en mer attraktiv make.
Lenge siden vi var på topp
Crabtree sier i rapporten at en mutasjon i hvilken som helst av 5.000 spesifikke gener ville vært i stand til å redusere vår intellektuelle og emosjonelle kapasitet.
Basert på genmutasjoners hastighet og de spesifikke genenes mottakelighet, har Crabtree regna seg fram til at vi nådde vår intellektuelle topp for mellom 2.000 og 6.000 år siden.
– Jeg tror at hvis en gjennomsnittlig borger i Athen fra år 1000 f. kr. plutselig hadde dukka opp i dag, ville vedkommende vært blant de aller smarteste. Han eller hun ville hatt god hukommelse, meninger om mye, og tydelig fokus på hvilke saker som er viktige.
– Er ikke pessimistisk
Glenn-Peter Sætre er ikke bekymra for at redusert grad av naturlig seleksjon har ført til dummere mennesker.FOTO: UIO
Evolusjonsbiolog Glenn-Peter Sætre forteller at Crabtrees rapport representerer en tilbakevendene idé – en frykt for at menneskeslekten degenererer fordi det naturlige utvalg ikke lenger har fritt spillerom i vårt moderne samfunn.
Det at vi har fjerna mange av de mest brutale utslagene av naturlig seleksjon gjør ham ikke pessimistisk på vegne av menneskehetens fremtidige sunnhet, intelligens eller empati.
– For det første har vi slettes ikke kvittet oss med naturlig seleksjon – den er bare ikke like påtagelig lenger, sier han til NRK.no.
– For det andre – den eneste mekanismen i tilleg til seleksjon som kan få en mutasjon til å øke i frekvens og på sikt, og erstatte den opprinnelige varianten, er usedvanlig lite effektiv i en så stor populasjon som mennesket.
Sætre forklarer at denne mekanismen kalles genetisk drift, og handler om at en genvariant kan øke i frekvens fra en generasjon til den neste. ikke fordi den øker overlevelsen eller reproduksjonen til bærereren, men på grunn av tilfeldigheter.
Odds: én til femten milliarder
Evolusjonsbiologen har satt opp et regnestykke som viser at sannsynligheten for at en ny mutasjon skal erstatte den opprinnelige ved hjelp av genetisk drift er én til femten milliarder.
– Jeg har da antatt at vi er 7.5 milliarder mennesker på jorda og at alle i snitt får to barn. Vi har derfor 15 milliarder genkopier av samme gen og det blir dermed også oddsen for at den nye mutasjonen blir den som til slutt vinner tilfeldighetenes spill på bekostningen av den opprinnelige varianten.
Hvis vi i tillegg tar naturlig seleksjon med i betraktninga blir oddsene for redusert intelligens som følge av genmutasjoner enda høyere.
– La oss se på en mutasjon som gjør bæreren litt dummere. Så lite som det at én av 10.000 vraker en bærer av det fordummende genet som partner, for eksempel fordi de synes en mer intelligent partner er mer attraktiv, er mer enn nok til at den fordummende genvarianten med hundre prosent sikkerhet vil forsvinne fra menneskeslekten innen overskuelig fremtid, sier Sætre.
Navigere sosiale systemer
Leif Edward Ottesen Kennair sier at intelligens hovedsakelig er noe som gjør oss bedre til å navigere komplekse sosiale systemer.FOTO: NTNU
Leif Edward Ottesen Kennair er evolusjonspsykolog, og heller ikke særlig bekymra for menneskehetens intelligens.
– IQ er fremdeles knytta til en mengde variabler som vi bruker for å måle suksess, og uansett beveger evolusjon seg svært sakte. Jeg tviler på at vi blir dummere som art, sier han til NRK.no.
Kennair forteller at vanlig konsensus er at mennesket – i alle nasjoner – ble smartere mellom 1900 og 2000 – dette kalles Flynn-effekten. I land som Norge og Danmark har dette flata ut de siste åra.
– Intelligens er – i et evolusjonspsykologisk perspektiv – hovedsakelig noe som gjør oss bedre til å navigere komplekse sosiale systemer.
Han påpeker samtidig at fremtiden er svært langt unna i et evolusjonært perspektiv.
– Det er per i dag ingenting som tyder på at intelligens vil være mindre viktig for suksess på så mange forskjellige områder i livet, og over så lang tidshorisont, at intelligensen til arten skulle være i fare.
Hvordan kan lys nærmest gå uendelig gjennom verdensrommet uten å svekkes og har ikke tiden gjennom verdensrommet noe å si?
ChatGPT sa:
Veldig bra spørsmål! La oss bryte det litt ned.
Hvorfor lys kan reise nesten uendelig gjennom verdensrommet uten å svekkes mye:
Verdensrommet er nesten tomt (vakuum) I vakuum finnes det nesten ingen partikler (gass, støv, etc.) som kan absorbere eller spre lyset. Derfor forsvinner eller svekkes ikke lysstrålene så mye som de ville gjort hvis de skulle passere gjennom luft eller væske.
Lys mister ikke energi bare fordi det reiser Lys består av fotoner, som beveger seg i konstant fart (ca. 300 000 km/s i vakuum). Fotoner mister ikke energi over tid bare fordi de beveger seg. De svekkes ikke av seg selv, i motsetning til for eksempel lyd som trenger et medium å spre seg i.
Lyset sprer seg, men energi forblir Selv om lys fra en stjerne sprer seg i alle retninger, så blir det svakere i intensitet jo lengre unna man er, fordi energien fordeles på et større område (tenk på hvordan lys fra en lyspære virker svakere jo lenger unna du står). Men hver enkelt foton mister ikke energi av distansen i seg selv.
Rødforskyvning reduserer energi over veldig lange avstander Over ekstremt store kosmiske avstander (milliarder av lysår), blir lyset «strukket» av universets ekspansjon, noe som gjør at bølgelengden øker og energien per foton reduseres (rødforskyvning). Det er en form for energitap, men ikke pga. mediet lyset går gjennom, snarere pga. universets utvidelse.
Hva med tidens betydning for lys som reiser?
Fra vårt perspektiv her på jorden tar lyset tid å komme fra et sted til et annet (f.eks. lys fra solen tar 8 minutter til oss).
Men for selve fotonet finnes ikke tid i tradisjonell forstand — i relativitetsteorien går tiden ikke fram for noe som beveger seg i lysets hastighet. For fotonet er reisen øyeblikkelig. Men for oss, som observerer det, tar det tid.
Oppsummering:
Lys kan reise nesten uendelig langt i verdensrommet fordi det nesten ikke møter noe som kan absorbere eller spre det.
Fotonene mister ikke energi bare fordi de beveger seg, men kan svekkes i intensitet fordi de sprer seg.
Over veldig store avstander kan universets ekspansjon redusere fotonenes energi.
Tiden har betydning for oss som observatører, men ikke for selve fotonene som beveger seg i lysets hastighet.
Vil du at jeg skal forklare mer om for eksempel rødforskyvning eller hvordan lys brytes og spres i atmosfæren?
Du sa:
Hvis ikke fotonet er relatert til tid hvordan kan man da snakke om stjerner som er mange millioner lysår unna. Er ikke det vi ser nåtid for fotoner
ChatGPT sa:
Dette er et klassisk, veldig spennende paradoks — og du treffer kjernen i hvordan vi forstår tid, lys og observasjon i universet!
La oss ta det steg for steg:
1. Fotonet «opplever» ikke tid, men vi gjør
Når vi sier at et foton ikke opplever tid, betyr det at ifølge Einsteins relativitetsteori, fra fotonets eget «perspektiv» (hvis det fantes et slikt), går reisen fra utsendelse til mottak umiddelbart — altså uten tid.
Men dette er et teoretisk konsept, ikke noe vi kan «føle» eller måle direkte, fordi fotoner ikke har bevissthet eller rammeverk for tid. Dette påvirker ikke oss som observatører.
2. Fra vårt perspektiv tar lys tid å reise
Når vi observerer en stjerne som er for eksempel 10 millioner lysår unna, betyr det at lyset vi ser nå faktisk ble sendt ut fra stjernen for 10 millioner år siden.
Lyset har brukt 10 millioner år på reisen gjennom verdensrommet.
Det vi ser er derfor et bilde av fortiden, ikke nåtiden til stjernen.
3. Hva betyr «nåtid» for oss?
«Nåtiden» er alltid i observatørens egen tid. For oss på jorden er «nå» akkurat når vi observerer lyset.
Men «nå» for stjernen er noe helt annet, fordi vi får informasjonen deres forsinket på grunn av lysets endelige hastighet.
4. Oppsummering — hvordan kan vi snakke om fjerne stjerner og tid?
Fotonet reiser uten å oppleve tid selv.
Vi som observatører opplever tid, og vi ser stjernen slik den var for millioner av år siden, ikke slik den er «nå» i stjernens egen tid.
Derfor er all astronomisk observasjon en titt inn i universets fortid.
Et enkelt bilde:
Tenk på at du sender en postkort til en venn 10 år unna. Brevet bruker 10 år på å komme fram. Den som mottar brevet i dag, får et «budskap» fra 10 år tilbake i tid, selv om du har skrevet det for lenge siden. Fotonet er «brevet», som reiser uten tid å oppleve, men budskapet er gammelt for mottakeren.
Vil du at jeg skal forklare mer om hvordan vi bruker dette i astronomi, for eksempel hvordan vi kan «se tilbake i tid» på universets begynnelse?
Du sa:
Med dette vet vi jo ikke om hvordan universet er i dag
ChatGPT sa:
Nettopp — det er helt riktig! Når vi observerer universet, ser vi alltid en slags fortid, aldri universet slik det er «akkurat nå» utenfor vår umiddelbare nærhet.
Her er noen viktige punkter rundt det:
Informasjonen fra fjerne objekter er forsinket Lys (og annen elektromagnetisk stråling) trenger tid for å komme til oss. Derfor ser vi f.eks. galakser som de var millioner eller milliarder av år siden.
Universet “nå” er utenfor vår direkte observasjon Det vi kan observere er begrenset til vårt observable univers, det vil si alt lys som har hatt tid til å nå oss siden universets begynnelse. Men vi kan aldri direkte observere noe som skjer “akkurat nå” milliarder av lysår unna.
Men vi kan lage modeller og simuleringer Astronomer bruker observasjoner av mange objekter på forskjellige avstander og tidsaldre for å lage matematiske modeller av universets utvikling. På den måten kan vi estimere hvordan universet sannsynligvis ser ut i dag, selv om vi ikke kan se det direkte.
Universets utvidelse og kosmisk bakgrunnsstråling Observasjoner av den kosmiske mikrobølgebakgrunnen og galaksers rødforskyvning hjelper oss å forstå universets historie og utvikling, og gir oss et godt bilde av universets tilstand i ulike epoker.
Kort sagt:
Vi ser fortiden når vi ser langt ut i universet.
Vi vet ikke med sikkerhet hvordan fjerne steder er akkurat nå.
Vi bruker vitenskapelige metoder for å forutsi universets nåtid basert på fortidens data.
Hvis du vil, kan jeg forklare hvordan astronomene bruker disse observasjonene til å lage slike modeller!
Du sa:
Kan man da teoretisk kunne se selv og hele livsløpet utover i verdensrommet når tiden går bakover jo lengere man kommer ut i verdensrommet
ChatGPT sa:
Interessant tanke! Men tid går ikke bakover jo lenger ut i verdensrommet du ser — det er en litt vanlig misforståelse. La meg forklare hvordan tid og observasjon henger sammen i universet:
Hva skjer når vi ser langt ut i verdensrommet?
Når vi observerer fjerne objekter i universet, ser vi dem slik de var i fortiden, fordi lyset har brukt tid på å reise hit.
Jo lengre unna objektet er, jo lenger tilbake i tid ser vi — men tiden selv går fremover overalt i universet, også der ute.
Tiden går ikke bakover i universet
Det er ikke slik at tiden går bakover når vi ser lengre ut i verdensrommet.
Det vi opplever er at lyset vi mottar kommer fra et tidligere tidspunkt i objektets liv. Vi «ser inn i fortiden», ikke at tiden der har reversert.
Hvordan kan vi «se livsløpet» til objekter i universet?
Ved å observere mange objekter i forskjellige avstander (altså på forskjellige tidspunkter i fortiden), kan astronomer sammenstille et slags tidslinjebilde av hvordan stjerner, galakser og andre strukturer utvikler seg gjennom tid.
Men dette er ikke ett simultant øyeblikksbilde; det er en sammensatt fortelling basert på mange separate observasjoner.
Kort oppsummert:
Hvordan det oppleves
Hvordan tid faktisk er i universet
Vi ser fjerne objekter som de var i fortiden
Tiden går alltid fremover overalt i universet
Vi ser ikke «nå» i fjerne deler av universet
«Nåtiden» er alltid lokalt, for hvert objekt og observatør
Vi kan lage modeller av utvikling basert på fortidige observasjoner
Tidens retning er entydig og universell (mot fremtiden)
Vil du at jeg skal forklare mer om hvordan universets tidsbegrep fungerer i relativitetsteorien?
Du sa:
Ja
ChatGPT sa:
Flott! Her er en enkel introduksjon til hvordan tid fungerer i universet ifølge relativitetsteorien, som er Einsteins teori som beskriver tid, rom og hvordan de henger sammen:
1. Tid og rom er ikke separate — de danner et fire-dimensjonalt «romtid»
I klassisk fysikk tenkte man på tid og rom som helt adskilte ting: tid går jevnt fram, og rommet er et tredimensjonalt «sted».
Relativitetsteorien viser at tid og rom henger sammen i en helhet — kalt romtid.
Det betyr at tid kan oppleves ulikt av forskjellige observatører avhengig av hastighet og gravitasjonsfelt.
2. Tidens relativitet — tid går ikke likt for alle
Hvis du beveger deg veldig fort (nær lysets hastighet), går tiden saktere for deg sammenlignet med en som står stille. Dette kalles tidsdilatasjon.
Sterke gravitasjonsfelt (som nær et svart hull) kan også få tiden til å gå saktere — kalt gravitasjonell tidsforskyvning.
3. Ingen absolutt «nåtid» i universet
Hva som skjer «nå» avhenger av observatørens bevegelsestilstand og plassering.
To personer som beveger seg forskjellig kan ha ulike oppfatninger av når noe skjer.
Derfor finnes det ikke én universell klokke eller ett universelt «nå».
4. Tidens retning
Til tross for denne relativiteten har tid en retning — ofte kalt tidsretning eller «pil av tid».
Denne retningen går alltid fremover mot fremtiden, knyttet til økende entropi (grad av uorden) i universet.
Vi kan aldri oppleve tid som går bakover.
5. Hva betyr dette for observasjon av universet?
Når vi observerer fjerne objekter, ser vi lys som har brukt tid på å reise til oss.
Det vi ser er en hendelse som skjedde i fortiden til det objektet, ikke «nå» der ute.
Men tiden der ute går fortsatt fremover, slik den gjør for oss.
En liten analogi
Tenk på universet som et enormt «romtid-kart». Alle hendelser ligger et sted i dette kartet — med både rom og tid. Når vi sender og mottar lys, henter vi informasjon fra et bestemt punkt i kartet, som kan være langt unna i både rom og tid.
Vil du at jeg skal forklare noen konkrete konsekvenser av dette, som for eksempel hvorfor vi ikke kan sende signaler bakover i tid, eller hvordan GPS-systemer må korrigere for relativistiske effekter?
Du sa:
Ja
ChatGPT sa:
Kult! La oss ta to konkrete og praktiske konsekvenser av relativitetsteorien — som viser at disse «rare» konseptene faktisk påvirker hverdagen og teknologien vår:
🔹 1. Hvorfor vi ikke kan sende signaler bakover i tid
👉 Relativitet og årsak-virkning:
Einsteins relativitetsteori forbyr informasjon (eller noe med masse) å bevege seg raskere enn lyset. Hvis noe skulle det, kunne det føre til at årsaken skjer etter *virkningen — som bryter hele logikken i hvordan universet fungerer.
Et tankeeksperiment:
La oss si du sender et signal til en annen person, og dette signalet går raskere enn lyset.
I en annen referanseramme (altså for en annen observatør i bevegelse), kan det da se ut som signalet kom fram før du sendte det.
Det ville i praksis bety at du sendte informasjon tilbake i tid – og dette bryter med kausalitet, altså at årsak skal skje før virkning.
Derfor:
Relativitetsteorien tillater ikke at noen informasjon eller fysisk gjenstand kan reise tilbake i tid, selv om vi ser langt tilbake i tid med teleskoper. Vi ser bare fortidens lys, vi endrer den ikke.
🔹 2. Hvordan relativitet påvirker GPS i dag
GPS-satellitter og tid:
GPS-satellitter går i bane rundt jorda og beveger seg raskt, i tillegg til at de er lenger unna jordens tyngdefelt.
Ifølge spesiell relativitetsteori: Satellitter beveger seg raskt → tiden går litt saktere for dem.
Ifølge generell relativitetsteori: De er høyere i gravitasjonsfeltet → tiden går litt raskere for dem.
➡️ Begge disse effektene må tas med i beregningene.
Hvor stor forskjell?
Uten korrigering ville GPS-klokkene vært feil med ca. 10 km per dag.
Derfor må GPS-systemet konstant korrigere for relativistisk tidsforskjell for at posisjonen din skal være nøyaktig ned til meter- eller centimeter-nivå.
👇 Oppsummert
Fenomen
Forklaring
Konsekvens
Kan vi sende informasjon bakover i tid?
Nei, fordi det ville bryte årsak-virkning
Ikke mulig uten å bryte fysikkens lover
GPS og relativitet
Satellitter opplever tid forskjellig pga. hastighet og tyngdefelt
Systemet må korrigere for tidsforskjeller for å fungere
Visste du at verdens sjeldneste sykdom er beskrevet i Norge? Det vil si den er ikke oppstått ennå, men en gang i fremtiden dukker den nok opp. Jeg har et nært personlig forhold til denne sykdommen, for den har forfulgt meg i årevis. Det begynte med at jeg var medisinstudent i Oslo i 1960-årene, og den gangen var Rikshospitalet det mest avanserte sykehuset i Norge. Hit kom pasienter fra hele landet med de merkeligste, sjeldneste og mest vanskelige sykdommer som kunne tenkes. Det fikk studentene merke: Jo mer sjelden en sykdom var, desto bredere omtale fikk den i forelesningene. Derimot hørte vi knapt om alminnelige sykdommer som feilte folk flest og som vi virkelig kom til å se i praksis. Utover i den kliniske delen av studiet irriterte jeg meg grenseløst over alle disse sjeldne sykdommene som vi måtte høre om i dobbeltforelesninger fordi vi aldri kom til å se dem igjen noen gang. Denne skikken forplantet seg, og på anatomen ble det holdt en dobbeltforelesning om podocytten – denne merkelige og sjeldne cellen som sitter på glomerulusmembranen i nyren. Den har lange fotliknende utløpere, hvilket forklarer navnet: fotcellen.
Siden tok det meg mer enn fem år å skrive og omskrive en bitte liten artikkel med tittelen «Sjeldne sykdommer», som ble publisert i Terapeutiske Fremskritt, informasjonsbladet til Apotekernes Laboratorium i Oslo. Men da artikkelen først kom på trykk, slo den ned som en bombe. Mange leger og studenter moret seg over harselasen over legene på Rikshospitalet og «finmedisinen». Siden ble den omsatt til engelsk og utgitt i USA i The Journal of Irreproducible Results (1). Påstanden om at det virkelig fantes sykdommer som var så sjeldne at de ikke hadde forekommet ennå ble tatt alvorlig, og ikke lenge etter var den tatt inn i The Guinness Book of Records: «The rarest disease in the world, not yet described, but predicted by a Norwegian medical doctor» (2). Jeg fikk også sendende mikroskopiske snitt fra kolleger som lurte på om en nyretumor de hadde funnet kunne være et podocytom. En tid kunne jeg også sole meg i berømmelsen over å ha beskrevet verdens sjeldneste sykdom, og artikkelen ble trykt i flere engelske, tyske og amerikanske bøker om medisinske rariteter. Men det endte ikke noe bra: Etter noen år ble sykdommen tatt ut av Guinness? Rekordbok. Selv for dem var sykdommen for sjelden. Egentlig beviste det jo at jeg hadde rett, men likevel forsvant jeg i glemselen. Lærdommen er også at en spøk kan bli tatt alvorlig.
De fleste pasienter lider av vanlige sykdommer, men de sjeldne sykdommene fikk uforholdsmessig mye oppmerksomhet i medisinstudiet. Det ga opphav til beskrivelsen av sykdom som ingen ennå har sett.
Sjeldne sykdommer
Ole Didrik Lærum**
(Fra: Institutt for generell og eksperimentell patologi, Universitetet i Oslo.
Sjef: Professor dr.med. Olav Hilmar Iversen.)
Sjeldne sykdommer ser man vanligvis ikke ofte (3). Når en av dem dukker opp, er det derfor naturlig å skrive om det, fortrinnsvis i form av en kasuistikk.
Slike kasuistikker har gjerne et pussig fellestrekk: Man skriver om en sykdom man har observert et eller to tilfeller av, fordi den er så sjelden. Og så konkluderes det med at denne sykdommen slett ikke er så sjelden likevel; ja, man bør faktisk være oppmerksom på den i praksis. Sitat: «Bare iløpet av siste 30-årsperiode har vi hatt to slike tilfeller her i landet.» Slike kasuistikker kan beskrive flere forskjellige typer rare og uvanlige sykdomsbilder.
Vi skal gi en liten oversikt over hva slags typer det dreier seg om, og etterpå gi en analyse av slike sykdommers indre vesen, egenart og forekost i relasjon til både vårt daglige og vårt universelle sjeldenhetsbegrep.
TYPER AV UVANLIGE SYKDOMMER
1) Sjeldne sykdommer som ikke er så ualminnelige likevel, på grunn av at de ikke diagnostiseres.
Folk blir ikke gjort oppmerksom på at de lider av disse og går derfor helt intetanende omkring. Vi kan godt si at disse sykdommene ikke er skikkelig markedsført. Her kan radio, TV og presse gjøre mye. Det gjør de også.
Hver gang det er kampanjeuke for en bestemt sykdom, godt understøttet av våre massemedia, strømmer folk til legekontorene dagen etter. Hvis vi dertil fikk en sjeldenhetsuke, kunne man kanskje fiske en rekke rariteter.
Et kasus illustrerer dette:
NN, mann, f. 1940, daværende medisinsk student, leste våren 1963 i avisen at det hadde opptrådt smittsom hestehoste på Bjerkebanen i Oslo. Dette forløp ukomplisert. Vinteren 1964 leste han på ny i avisen at det hadde kommet hestehoste, denne gang i stallene på Øvrevoll. Etter den siste artikkelen følte han seg ikke bra. I løpet av noen dager utviklet deg seg snue, febrilia og en sterk, vedvarende hoste. Hosteanfallene startet pianissimo, tempoet var først andante, deretter fult av en sterk crescendo opp til forzato (NN var ivrig amatørmusiker), og munnet så ut i en lengre passasje med ritardando og sterkt kneggende hostestøt. NN oppsøkte lege, som aldri hadde hørt om hestehoste hos mennesker. NN måtte gå med uforrettet sak, men ble senere spontant helbredet. NN mener bestemt at det var avisartikkelen som utløste sykdommen.
En annen lidelse som ofte ikke diagnostiseres, er det syndrom som først ble beskrevet av Getz (2), nemlig tredje-ventrikkel-flimmer med forhøyet cisternetrykk. Syndromet forekommer gjerne etter en belivet aften og blir populært benevnt som «dagen derpå». Her ser vi en relativt alminnelig tilstand som ikke blir erkjent fordi det er så vanskelig å registrere om en pasient har tredje-ventrikkel-flimmer eller ikke.
2) Sykdommer som er sjeldne fordi de er avhengig av bestemte tidsepoker
Uttrykket «et astmatisk lokomotiv» er velkjent i litteraturen. Men det er få som er klar over hvorfor astma hos lokomotiver ikke forekom på 1700-tallet. Dette skyldes at først måtte Stephenson oppfinne damplokomotivet. Nå er tilstanden igjen blitt sjelden. Den sees i alle fall ikke på våre sykehusavdelinger. Grunnen må åpenbart være at damplokomotivet nå er erstattet av diesel- og elektriske lokomotiver.
3) Sykdommer som er sjeldne fordi de er sjeldne
Slike sykdommer blir under forelesninger gjerne presentert over en dobbelt-time. Omtalen avsluttes som regel i følgende ordelag: «Tilstanden er slett ikke så sjelden og er derfor viktig å være oppmerksom på. Enhver som tilbringer livet sitt på en indremedisinsk avdeling vil kunne ha gode sjanser til å få se et tilfelle av sykdommen. Selv har jeg sett ett tilfelle. Det var før krigen.»
Går vi nå et skritt videre, kan vi formulere følgende problemstilling, som er utgangspunkt for den aktuelle undersøkelse: Fins det sykdommer som er så sjeldne at de ennå ikke har forekommet?
Hvis det gjør det – og det må vi gå ut fra – så er der er i så fall to typer som føyer seg til i rekken:
4) Sykdommer som ennå ikke har forekommet, men som vil forekomme en gang, enten før eller senere
Et typisk eksempel på en slik lidelse er månestøvforgiftning.
En annen viktig, hittil ikke beskrevet sykdom i denne gruppen er podocytom i nyren. Podocyttene er som kjent epiteliale celler som står festet med tallrike fotprosesser til membranen i glomerulusnøstet og deltar i filtreringen av urinen (Fig. 1). Disse cellene har ennå ikke laget noen tumor.
Fig. 1
Normal podocytt
Men en gang vil de. Det blir et podocytom, en høyt differensiert benign tumor, som først ble forutsagt og beskrevet i 1971 i denne artikkelen (Lærum’s tumor). Det karakteristiske elektronmikroskopiske bilde ved denne tilstand er at fotprosessene går i utakt (Fig. 2)
Fig. 2
Detalj fra podocytom. Bemerk fot nr. 4 og 7
5) Sykdommer som ennå ikke har forekommet og som heller ikke vil forekomme noen gang
Disse er meget sjeldne og har liten praktisk klinisk betydning. Det er ikke nødvendig for almenpraktikeren å kunne noe om dem.
*Ethvert medisinsk tidsskrift med respekt for seg selv bringer originalartikler. Imidlertid har også TF respekt for seg selv. I dette nummer ser vi oss derfor i stand til å bringe en særlig original originalartikkel. Forfatterens synspunkter deles ikke nødvendigvis av redaksjonen.
**Terapeutiske Fremskritt, 1971, 17, 46 – 50.
DISKUSJON
Er vårt sjeldenhetsbegrep foreldet? Det er i alle fall upresist. Som tidligere demonstrert brukes ordet «sjelden» i medisinske forbindelser fortrinnsvis i artikler som skrives fordi en sykdom er sjelden, men hvor man prøver å vise at den i virkeligheten er hyppig. Artikkelen blir derfor antatt til publisering både fordi sykdommen er så sjelden og fordi den samtidig synes hyppig.
Samtidig er vårt sjeldenhetsbegrep flytende. Nye sjelden sykdommer kommer. Andre sjeldne sykdommer blir borte og forekommer ikke mer. Det er derfor en tanke å ta vare på visse sjeldne sykdommer før de forsvinner helt.
Videre er vårt sjeldenhetsbegrep stadig utsatt for angrep og risikerer å bli uthulet og miste sin praktiske betydning. Vi må derfor passe på ikke å bruke ordet «sjelden» så ofte at det blir alminnelig. Vi må heller ikke la oss villlede når sjeldenhetsbegrepet blir trukket inn ved banale lidelser som forekommer på en uvanlig måte. Typisk eksempel på en slik tilstand er caries hos tannløse.
Tar vi samtlige av våre nåværende kjente sykdommer og grupperer dem etter forekomst, viser det seg at gruppen «alminnelige sykdommer» bare omfatter et relativt lite antall sykdomsenheter. Gruppen «ualminnelige sykdommer» er langt større. Men tar vi så gruppen «sjeldne sykdommer», så omfatter bare en liste over navnene en tykk bok (2). Således eksisterer det egentlig en vrimmel av obskure sykdommer og syndromer. Hver enkelt av dem ses riktignok svært sjelden, men til gjengjeld er det mange av dem. Tilsammen utgjør de derfor en betydningsfull gruppe, som sammenlagt kanskje blir noe av det viktigste vi har med å gjøre i medisinen.
Konklusjon: sjeldenheter er ikke lenger noen sjeldenhet. Hva er de da?
SUMMARY
A survey of our concept of rare diseases is given. The author demonstrates that there exist diseases which hitherto never occurred, som of these will never occur in the future either. A new tumour, podocytoma («Lærum’s tumour»), a benign lesion of the kidney, is described, to illustrate the pathology of a clinical entity without known existence.
It is concluded that because there are so many different types of them, rare diseases should no longer be considered as uncommon.
Denne artikkelen ble publisert for mer enn 12 måneder siden, og vi har derfor stengt for nye kommentarer.