Tviler mye ikke alt doubt everything reell sannhet usikker vitenskap forandrer seg stadig
Forsker dubietas senter 2023
Hvis du vil ha mere informasjon så gå til MENU på siden og til linkene nedenfor!
NYE INNLEGG LIGGER UNDER BLOGG I MENYEN!
Reklamene som du ser på sidene kan bare dekke en liten del av driftskostnadene, men bare hvis du er så snill å klikke på annonser! For deg skjer ingenting! Da kommer det inn til den tekniske side et par kroner til litt dekning av utgiftene. Tusen takk!
Også mere angående årsaken til krigen i Ukraina:
Er 1= 0.99999…..?
1/3 er = 0.33333…… og dette er vel ok! Så 1= 1/1= 0.99999……!
Mellom 2 forskjellige vanlige tall finner vi uenderlig med tall.
Imidlertid er der ingen tall mellom 1 og 0.99999…….! (Er det «samme tallet»)
Uenderlig!
How many circlesdo you see??
STRØM-STRØM-STRØM-STRØM. Nå (2023) vet vi hvordan det gikk!
Dyrere, men politikerne tar ingen lærdom! Dette er flaut !!! Man kan ikke stole på politikerene
Se Debatten fra 2018.
1. mars 2018 – Debatten: Acer og EU
1. mars 2018 kl. 21:24
1 t
Hvis jeg sier Acer og RME, sider du kanskje: OK, den debatten skal jeg i hvert fall ikke se! Men hva om jeg sier at Norge kan miste kontrollen over vannkraften, og at de skyhøye strømprisene vi har nå kan bli enda høyere? Da må du vel se Debatten? Direktesendt debattprogram med programleder Fredrik Solvang
Se også nedleggelse av Ullevål Sykehus som Senterpartiet (Bondepartiet) i Oslo hadde ett stort bilde på Karl Johans gate før valget, hvor de lovet sikkert å beholde sykehuset!
Trygve Magnus Slagsvold Vedum avskrev dette etter å ha kommet inn i regeringen. Mange ble lurt på forhånd til å stemme på «»slakteren»».
«Ikke gjør som «mora» di sier Jens/ Jonas
ikke hør på hu
ikke gjør som mora di sier Jens/ Jonas
Mora di er ei Ku» ( Hentet delvis fra Ole Paus)
Digital Pathology / AI
AI is a «strong tool»that is being used more and more in many contexts and for many tasks. Now many companies and managers are trying to get it introduced in medical professional areas, especially in hospital professions. This should be very good and a good aid to the professionals. However, the professionals/users are almost not involved in the development, and the scheme is implemented without sufficient participation. The scheme is often cumbersome/not user-friendly and not a good aid for the special professionals within the healthcare system. Bureaucratic figures/other things for the hospital’s administration and other administrative staff are often highlighted in the programmes. Managers are therefore often satisfied and also believe that special professionals can be reduced, as the programs can possibly be «smarter, faster and can arrive at results day and night without fatigue and nutrition». The results can also be «more correct» – In time, you can probably go in this direction, but it is difficult to predict.
However, it is something that I have yet to see in hospital/health administration/politics.
Why not develop programs/AI within and for administration in the health care system in order to greatly reduce the health administrative staff. Now directors/assistant directors/other – and managers of small units “get it”. The number of administrative people is approaching the number of necessary professional people! This was not the case a few years ago. There is and is becoming more and more «bureaucratitis».
Conclusion: Use AI and create programs to reduce the number of bureaucrats!
Helse Sør-Øst vil sende pasientdata til skylagring hos et amerikansk firma. Det er ikke lov å sende pasientdata utenfor EUs område og Norge følger EU. Men Helse Sør-Øst argumenterer med at det kan komme en avtale mellom EU og USA til høsten, hvis ikke gjør det likevel ikke noe for amerikanerne har ingen grunn til å gå inn i norske pasientdata.Det er et argument som vil gjøre mange personvernregler overflødige.Helse Sør-Øst begrunner skyløsningen med at de vil rasjonalisere driften slik at staben kan konsentrere seg om arbeidet og ikke registrering av pasientene.På sykehusene legger man vekt på å behandle pasientene for riktig lidelse. Det er uklart hvordan digitalisering vil øke effektiviteten.
Egne bemerkninger:
Før hadde helsevesenet/ alle involverte/ ansatte i Norge taushetsplikt angående pasientdata/ pasientjournal.
Mulig på grunn av datainføringer, økonomiske faktorer og mulig mangel på kompliserte dataprogrammer/ lagringssteder og dataeksperter, er det etter at man gikk over fra “mere sikre papirjournaler” eller datalagring mere lokalt, kommet en rekke opplegg/ gjøremål fra helsevesenet som utvanner de taushetsbelagte pasientopplysningene, særlig innen helse.
Dette kan gjelde datahjelp med sendte helseopplysninger til andre land (f. eks. Litauen) og røntgendiagnostisering til billigere utenlandske aktører. Dette er ille for for oss alle (alle blir vi pasienter) og er eller burde være ulovlig. Det ser ut til at dette ble stoppet. NAV kan pussig nok innhente pasientopplysninge som de mener de trenger.
Nå er det mye verre hvis dette nye går igjennom!!!!
I det alt på Internett mer eller mindre “flyter omkring” selv med de beste sikkerhetsopplegg, vil det nok i fremtiden være en rekke “sikkerhetshull” i et slikt system. Det kan f.eks. være interessant for andre makter, myndigheter og utenlandske eller norske forskere/ hjelpere.
Hvem er ansvarlig og hvem har ansvaret nå og i fremtiden når systemet ligger utenfor landet? Hva med det utenlandske “private” firma som eventuelt får nye eiere/ bli kjøpt opp av andre/ andre land eller går konkurs? Det vil bli en oppsmuldring av ansvar, noe man ofte har sett i andre saker!
I det de som sitter i Helse Sørøst er valgt inn, vil ansvaret i fremtiden nærmest forsvinne.
Datatilsynet og Helsedirektoratet må stoppe forslaget og lage fremtidige opplegg for datasikkerhet/ taushetsbelagte pasienthelseopplysninger innen privat og offentlig helsevesen, og ikke la en slik offentlig/ halvprivat (se Brønnøysundregisteret) som Helse SørØst, få gjøre mere nærmest som de vil! (De tenker oftest og mest på økonomi!)
(Privacy Policy
(We do not save your info, sell your personal data, or do anything else to violate your privacy)
Copyright: The design of this site is Copyright 2023 by BoredHumans.com.
BoredHumans.com is owned by:
Impulse Communications, Inc.
9450 SW Gemini Dr. #56742
Beaverton, OR 97008
Email: eric@boredhumans.com)
We created 75 fun artificial intelligence (AI) pages you can use for free:
Coming Soon – AI Stock Market Predictions – We use machine learning to predict the prices of stocks and crypto coins.
Coming Soon – Guess the Jellybeans – Can you guess better than our AI how many jelly beans are in the jar
About Artificial Intelligence
Artificial intelligence is a general term that can refer to many different techologies, such as those used in self-driving cars, facial recognition, customer service bots, language translation, cancer drug discovery, sales forcasting, robots, and much more. The «thinking» part of AI is known as Machine Learning, where a computer program (such as a neural network) is trained on large amounts of data. For example, if you show a neural network thousands of labelled photos of cats and dogs, it can quickly learn to predict with 98% accuracy if a new image is a cat or a dog. Similarly, to create a machine learning model to predict the stock price of Apple, feed it the past several years of Apple’s stock price and it can then make a prediction each new day if Apple will go up or down.
Most machine learning programs run locally on a data scientist’s PC or server, in programming languages such as Python, C++, or Java, and are not made to be accessed via a web page. We created BoredHumans.com specifically to showcase AI to the general public over the Internet.
Hva med “Klimafolkets” ønske om 2 graders reduksjon?
Hvordan vil de at klimaet/ været skal være?
Hver gang det er fint vær og varme om sommeren er det klimaet som har skyld, men når det er ekstremt kalt hører vi ikke fra “folket”- mulig de mener det bare er værforhold.
Er det ønskelig med 2 graders reduksjon for Norge? Hvordan blir været da, og er “folket” da fornøyd med “riktig” vær? Har de “forsket” på dette? Troen er sterk!
“Kulde tar mer liv enn varme”.
Husk også at CO2 er helt nødvendig for bl. annet “grønn vekst” og ikke er en gift!
(Ordet ekstremvær er mulig ikke det du forbinder med ekstrem. Se definisjonen som er utarbeidet av Meterologisk Institutt).
“Meteorologisk institutt utsender ekstremvarsler når været kan utgjøre en fare for liv og verdier dersom det ikke igangsettes forebyggende tiltak”. https://no.wikipedia.org/wiki/Ekstremv%C3%A6r
Sjokk-kulde på Kanariøyene, snøkaos i Spania. VG 2009.
Synes du det er kaldt nå, kan du snakke med de som er så gamle at de fremdeles har vinteren i 1966 friskt i minne. Det er den kaldeste vinteren Norge har opplevd siden 1900. YR.
Hvorfor bruke munnbind i Norge? (Myndighetene nøler)
Ikke alle forstår dette!!!
(Til og med overordnede administrative personer i sykehusvesenet har gitt uttrykk for at det ikke er nødvendig bruk av munnbind for personer som ikke har nær pasientkontakt – dette gjelder f.eks. personer innen patologifaget)
Nå blir det kanskje anbefaling med munnbind når du er tett på andre mennesker – dette for ikke eventuelt å smitte andre!!
“Du kan jo ikke vite om du kanskje har covid-19”.
MEN:
Hva med deg selv!
Er ikke munnbindbruk til hjelp/ beskyttelse for deg!
Joda:
Hvorfor bruker f.eks. patologene/ ansatte på en avdeling for patologi munnbind???
”Her smitter jo ikke personene materialet/ liket!” (Se ovenfor)
Jo: Munnbind hjelper de ansatte nærmest til ikke å få ukjente partikler/ bakterier/ sopp/ prioner/ virus o.l. inn i munn og luftveier, og ansatte kan unngå alvorlige sykdommer.
Ved svært farlige ”infeksjonssykdommer” som f.eks. Creutzfeldt-Jakobs sykdom (CJS), HIV og Covid-19må, må ansatte beskytte seg enda bedre med å ha på seg spesielt fullt verneutstyr og verneopplegg på avdelingen.
Nærmest ingen i verden har obdusert døde personer med coronavirus p.g.a. smittefaren!
( Generelt er vevsmateriale fra pasienter til pasientdiagnosefastsetting fomalinfiksert og nok oftest ikke direkte ”smitteførende”)
Nærmest de første i verden:
COVID-19 Autopsies, Oklahoma, USA Lisa M. Barton, MD, PhD,1 Eric J. Duval, DO,1 Edana Stroberg, DO,1 Subha Ghosh, MD,2 and Sanjay Mukhopadhyay, MD3,
Selv om vi i våre dager har oppdaget, funnet eller kommet frem til mange naturvitenskaplige empiriske konklusjoner eller forhold, bygger nærmest alle resultater på “overveiende sannsynlige konklusjoner”, men med usikkerheter og i beste fall trolig opp mot 100 % sannsynlig.
Trolig er nærmest intet eller mulig lite 100% sikkert. For å “sikre” har man i mange år utført forsøk, vurdert reelle vitenskaplige funn, betraktninger og kommet til konklusjoner, for å komme så nær den ønskelige100% sikkerheten.
Reel vitenskaplig tilegning gjelder som kjent innen multipple områder.
Selv om dette burde være ett overordnet fornuftig prinsipp, får man inntrykk av at flere og flere personer bruker pseudovitenskaplige innfall, som ofte bygger på pseudovitenskaplige innspill fra såkalte vitenskappersoner (mulig også vitenskappersoner i andre felt-/ fag- områder), “ikke vitenskaplige personer”/ “kvakksalvere”/ forståsegpåere, med “sikkerhet”-tankegang/ tro.
Noen saker blir også nærmest “religøs tro”, “sannheter” med politisk innhold og med gruppepress.
Dette kan også bero på at reell vitenskaplig tilnærming til feltet er er for svak/ vanskelig, eller i våre dager nærmest umulig og mulige konklusjoner kan også kreve lang tid for å komme videre.
Som kjent er det gjennom tidene også vitenskaplige sannheter son er blitt forandret senere.
Det er derfor viktig å forstå reell vitenskap og vi eller andre er ikke en slags GUD”!
– Intelligensgenene våre ble sannsynligvis utvikla i en verden der hvert enkelt individ ble utsatt for naturens ubarmhjertige seleksjonsmekanismer på daglig basis, sier professor Gerald Crabtree ifølge Telegraph.
Intelligens ble mindre viktig
Crabtree – en utviklingsbiolog ved Stanford-universitetet – har publisert en rapport i Trends in Genetics, der han argumenterer for at manglende seleksjonspress har ført til at menneskeheten har blitt stadig mindre intelligent.
Han mener at naturlig seleksjon, som lot de mest tilpasningsdyktige av våre forfedre føre sine gener videre, ikke lenger har samme gyldighet som før, og at genmutasjoner som har redusert intelligensen vår derfor har fått lov til å spre seg.
Crabtree sier at utviklinga av landbruk, som gjorde at menneskene begynte å danne bofaste samfunn, førte til at intelligens ble mindre viktig.
– En sanker/jeger som ikke klarte å komme opp med en god nok løsning for å skaffe mat og husly ville sannsynligvis dø sammen med sine etterkommere. En Wall Street-sjef som gjør en tilsvarende konseptuell feil får en bonus og blir en mer attraktiv make.
Lenge siden vi var på topp
Crabtree sier i rapporten at en mutasjon i hvilken som helst av 5.000 spesifikke gener ville vært i stand til å redusere vår intellektuelle og emosjonelle kapasitet.
Basert på genmutasjoners hastighet og de spesifikke genenes mottakelighet, har Crabtree regna seg fram til at vi nådde vår intellektuelle topp for mellom 2.000 og 6.000 år siden.
– Jeg tror at hvis en gjennomsnittlig borger i Athen fra år 1000 f. kr. plutselig hadde dukka opp i dag, ville vedkommende vært blant de aller smarteste. Han eller hun ville hatt god hukommelse, meninger om mye, og tydelig fokus på hvilke saker som er viktige.
– Er ikke pessimistisk
Evolusjonsbiolog Glenn-Peter Sætre forteller at Crabtrees rapport representerer en tilbakevendene idé – en frykt for at menneskeslekten degenererer fordi det naturlige utvalg ikke lenger har fritt spillerom i vårt moderne samfunn.
Det at vi har fjerna mange av de mest brutale utslagene av naturlig seleksjon gjør ham ikke pessimistisk på vegne av menneskehetens fremtidige sunnhet, intelligens eller empati.
– For det første har vi slettes ikke kvittet oss med naturlig seleksjon – den er bare ikke like påtagelig lenger, sier han til NRK.no.
– For det andre – den eneste mekanismen i tilleg til seleksjon som kan få en mutasjon til å øke i frekvens og på sikt, og erstatte den opprinnelige varianten, er usedvanlig lite effektiv i en så stor populasjon som mennesket.
Sætre forklarer at denne mekanismen kalles genetisk drift, og handler om at en genvariant kan øke i frekvens fra en generasjon til den neste. ikke fordi den øker overlevelsen eller reproduksjonen til bærereren, men på grunn av tilfeldigheter.
Odds: én til femten milliarder
Evolusjonsbiologen har satt opp et regnestykke som viser at sannsynligheten for at en ny mutasjon skal erstatte den opprinnelige ved hjelp av genetisk drift er én til femten milliarder.
– Jeg har da antatt at vi er 7.5 milliarder mennesker på jorda og at alle i snitt får to barn. Vi har derfor 15 milliarder genkopier av samme gen og det blir dermed også oddsen for at den nye mutasjonen blir den som til slutt vinner tilfeldighetenes spill på bekostningen av den opprinnelige varianten.
Hvis vi i tillegg tar naturlig seleksjon med i betraktninga blir oddsene for redusert intelligens som følge av genmutasjoner enda høyere.
– La oss se på en mutasjon som gjør bæreren litt dummere. Så lite som det at én av 10.000 vraker en bærer av det fordummende genet som partner, for eksempel fordi de synes en mer intelligent partner er mer attraktiv, er mer enn nok til at den fordummende genvarianten med hundre prosent sikkerhet vil forsvinne fra menneskeslekten innen overskuelig fremtid, sier Sætre.
Navigere sosiale systemer
Leif Edward Ottesen Kennair er evolusjonspsykolog, og heller ikke særlig bekymra for menneskehetens intelligens.
– IQ er fremdeles knytta til en mengde variabler som vi bruker for å måle suksess, og uansett beveger evolusjon seg svært sakte. Jeg tviler på at vi blir dummere som art, sier han til NRK.no.
Kennair forteller at vanlig konsensus er at mennesket – i alle nasjoner – ble smartere mellom 1900 og 2000 – dette kalles Flynn-effekten. I land som Norge og Danmark har dette flata ut de siste åra.
– Intelligens er – i et evolusjonspsykologisk perspektiv – hovedsakelig noe som gjør oss bedre til å navigere komplekse sosiale systemer.
Han påpeker samtidig at fremtiden er svært langt unna i et evolusjonært perspektiv.
– Det er per i dag ingenting som tyder på at intelligens vil være mindre viktig for suksess på så mange forskjellige områder i livet, og over så lang tidshorisont, at intelligensen til arten skulle være i fare.